Fellefangst av mår (Martes martes): Hvilke faktorer påvirker fangstsuksess?

Abstract

I dette studiet har jeg tatt for meg topografi og vegetasjons faktorer, for å undersøke om de påvirker fangstsuksess for mår (Martes martes). Studieområde er i Hedmark og ligger i Stor-Elvdal kommune. Jeg har brukt hårfeller fra BEcoDyn-prosjektet som er et pågående studie ved Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad. Fellene nappet ut hår fra mår som tok et åte bestående av peanøttsmør og honning, og de var fordelt på 6 studieområder (kalt blokker) med 110 feller totalt. Fellene har stått ute fra februar-mars 2015 og er sjekket 6 ganger, bortsett fra i blokk 2 hvor fellene har stått ute fra slutten av mai 2015 og blitt sjekket 4 ganger. To av blokkene var store med henholdsvis 34 feller og 40 feller, og innenfor disse registrerte jeg topografi og vegetasjon fra 47 feller. Jeg analyserte dataene med GLM-modeller der den binomiale responsvariabelen uttrykte om en felle hadde fanget hår eller ikke. Forklaringsvariablene var (i) dominerende treslag, (ii) gjennomsnittlig trehøyde, (iii) kantsone (<50 m til åpen myr eller hogstflate), (iv) bekk (<50 m til bekk), (v) fuktdråg (fuktig forsenkning i terrenget) og (vi) «flaskehals» (en tydelig innsnevring av tresatt vegetasjon). GLM-modellene viste at ingen av de registrerte variablene hadde signifikant påvirkning på om en felle hadde fanget hår eller ikke. Årsaken kan være et for lite datagrunnlag, samt at fellene ikke var tilfeldig i terrenget. Fellene var plassert for å fange mest mulig hår til BEcoDyn-prosjektet, og dette kan ha gjort det vanskelig å finne forskjeller mellom gode og mindre gode fangstlokaliteter. Jeg har også undersøkt om det var forskjell i andeler av fellene som hadde fanget hår i de to største blokkene. Jeg fant at blokk 2 (Atna) hadde signifikant mindre fangst enn blokk 1 (Evenstad). Forskjellen kan muligens forklares med at fellene i blokk 2 ble satt ut noe senere enn i de andre blokkene. Jeg utførte samme undersøkelse for å se om det var forskjeller i andeler av feller som hadde fanget hår i de forskjellige sjekkrundene. Det var signifikant forskjell mellom sjekkrundene, og sjekkrunde 1 og 2 hadde høyest fangstsuksess. Tidsperiode for sjekkrunde 1var i månedsskifte april-mai, for sjekkrunde 2 i begynnelsen av juni. Det er trolig flere årsaker til dette. Snøforholdene endres på senvinteren, og muligens er næringstilgang og økt næringssøk påvirkende faktorer. Parringstiden starter allerede i juni, og det er mulig at måren bruker mer tid på territoriell atferd etter dette. Trolig vil BEcoDyn-prosjektet gi økt kunnskap om disse faktorene.

In my field study, I focused on the effect of topography and vegetation factors, and to which degree these factors impacted the probability of catching pine marten. The field study was conducted in the municipality of Stor-Elvdal, Hedmark county, in 2015. I used data from hair traps collected by the ongoing BEcodyn-project conducted by Hedmark University College. Hair traps removed some hair from pine martens when they attempted to utilize the bait situated inside the trap. The bait consisted of honey and peanut butter mixed and placed inside the trap. I used 110 hair traps divided in six study areas (referred to as blocks), and the hair traps were placed in the study areas between February and March 2015. After the deployment of one trap per km2, the hair traps were checked a total of 6 times, with the exception of two study areas where the traps were not placed in the field before the end of May, which was checked a total of 4 times. Two of the study areas were larger, i.e. 34 and 40 km2, and had 34 and 40 hair traps, respectively. Within these study areas (blocks), I collected data on topography and vegetation factors in 47 hair trap locations. I analysed the data with GLM models with a binary response variable expressing whether or not a trap had captured hair from pine marten. I used the following variables as explanatory factors; (i) dominating tree species, (ii) average tree height, (iii) edge habitat (< 50 m from an open bog or clearcut), (iv) stream/creek (<50 m), (v) special terrain feature (gully or creek), (vi) “bottlenecks” in the landscape (narrow belt of forest vegetation, < 100 m wide). Statistical analysis revealed that there were no significant effect of the topography or vegetation variables on the probability of catching hair samples from pine marten in traps. This was probably due to hair traps not being placed randomly, and due to a relatively small sample size. Since the goal of the study collecting hair traps in the BEcodyn-project was to obtain as much hair samples as possible. Additionally, I examined if there were any difference in the amount of hair samples trapped in the two largest study areas. I found that the area located in Atna had significantly lower amount of hair samples trapped than the area in Evenstadlia, however it may be due to the traps located in Atna having the shortest time period in the field (deployed in the end of May). Lastly, I found a significant difference in the amount of hair samples collected between checks (traps were checked between 4 and 6 times), and I found that between the first- and second check there were more hair samples collected by the traps. This suggests that the melting of snow and advantageous conditions in spring lead to increased available food. The results from the BEcodyn-project will probably reveal more knowledge about factors affecting the efficiency of hair traps and movement of pine martens.