Attitudes Toward Physical Activity Among Military Recruits

Abstract

Abstract: Background: The benefits from physical activity behaviour are well argued in existing research, yet, a non-desirable decrease in physical activity-levels appears to take place in the group of 19-year olds. The Ministry of Health and Care Service states that the main challenge is to increase the group’s level to meet the requirements for physical activity (PA), while at the same time reduce sedentary behaviours. During the compulsory military service in The Norwegian Armed Forces, fitness is emphasized for a large number of 19-year-old men and women. Aim: The present study aimed to explore young male Norwegian recruits’ attitudes toward PA as well as how these attitudes are affected by the military recruit period. Changes in their attitudes toward PA were explored in relation to changes in their physical condition (aerobic capacity). Method: Qualitative in-depth interviews were conducted with eight 19-year-old military recruits one month after completing the recruit period. Results and conclusion: The military recruit period appeared to be experienced as a setting where attitudes toward PA are under influence from significant others (fellow recruits and officers). Facilitation for PA was also reported as an attractive factor to PA, along with their perceptions of mastery in PA increased during the recruit period. However, limited time and low energy levels are experienced as obstacles for PA behaviour. Furthermore, enjoyment in PA appeared to relate with changes in the recruits physical performance; recruits with a decrease in aerobic capacity experience less joy, while recruits who improved, experienced increased enjoyment from PA. Lastly, increased levels of PA appeared to associate with improved physical performance. These findings are discussed in relation to the existing literature and their implications are interpreted with regard to public health in Norway. Key word: military recruits, attitudes, physical activity, TPB- model, public health

Bakgrunn: En rekke fordeler med å være fysisk aktiv (FA) er godt beskrevet og dokumentert gjennom forskning. I Norge er det imidlertid en uønsket nedgang i fysisk aktivitetsnivå blant 19-åringer, og Helse og Omsorgsdepartementet slår fast at det er en viktig oppgave å øke andelen som møter anbefalingene om fysisk aktivitet, samtidig som man reduserer stillesittende atferd. I Forsvaret tillegges det å holde seg i form et betydelig fokus, og Forsvaret kan dermed potensielt påvirke FA blant 19 år gamle rekrutter . Formål: Denne studien forsøkte å undersøke unge norske rekrutters holdninger til FA, og påvirkningen rekruttperioden kunne ha på deres holdninger. Endringer i holdninger til FA ble videre undersøkt i forhold til endring i fysisk form (aerob kapasitet). Metode: Kvalitative dybdeintervjuer ble gjennomført på åtte 19 år gamle militærrekrutter en måned etter fullført rekruttperiode. Resultat og konklusjon: Forsvarets rekruttperiode er erfart som et sted der holdninger til fysisk aktivitet er under påvirkning fra signifikante andre (medrekrutter og offiserer). Tilrettelegging for FA ble erfart som en positiv faktor for å være fysisk aktiv, og oppfattelse av mestring i FA var noe som økte i løpet av perioden. Begrenset med tid og lavt energinivå ble erfart som hindringer for å være FA. Det kom frem at hvor mye rekruttene likte å være FA er avhengig av endringen i den fysiske prestasjonen; rekrutter med en nedgang i aerob kapasitet opplevde mindre glede, mens rekrutter som hadde forbedret seg opplevde økt glede av FA. Videre kom det frem at økt mengde FA er forbundet med forbedret fysisk prestasjon. Disse funnene er diskutert i forhold til tidligere litteratur og betydningen er tolket i forhold til folkehelsen i Norge. Stikkord: militærrekrutter, holdninger, fysisk aktivitet, TPB, folkehelse