Arbeidsrettet rehabilitering med arbeidsplassbesøk på Hernes Institutt: hva kjennetegner deltagerne og hvilke faktorer predikerer arbeidsdeltakelse etter et år?

Abstract

Bakgrunn: Det er behov for økt kunnskap om arbeidsplassbesøk gjennomført i døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering (ARR) og hvilken betydning dette tiltaket har for hvem som kommer tilbake i jobb. Denne studien har vært et samarbeid med Hernes Institutt. Hensikten med studien var å undersøke hva som kjennetegner deltagere ved arbeidsplassbesøk (APB). Videre var hensikten å undersøke om de kom tilbake i jobb etter ett år, om det har skjedd noen endringer og hva som predikerte tilbakekomst i jobb ett år etter deltagelse på APB ved ARR tiltak. Det teoretiske rammeverket er Fear Avoidance Beliefs model og The Job demand-control-support model. Metode: Studien har vært en videre analyse av materiale innhentet ved en tidligere studie. Studien er en kvantitativ case-studie med prospektiv longitudinell oppfølging av pasienter ved Hernes Institutt innen ARR tiltak. Deltagerne i studien var pasienter ved Hernes Institutt. Av de 286 pasientene som ble invitert, deltok 102 i studien hvor 45 av disse fikk APB. Deltagerne har mottatt spørreskjema ved seks målepunkter. Deskriptiv statistikk er blitt benyttet for å beskrive egenskapene til deltagerne, og multivariat logistisk regresjon for å identifisere faktorer som predikerer tilbakekomst i jobb. Resultater: Ved ankomst til Hernes Institutt kjennetegnes APB deltagerne og de som ikke fikk APB ved at de hadde lav sosioøkonomisk status og jobber innenfor håndverk og manuelt arbeid. Det er lite som skiller de som ikke fikk oppfølging og de som fikk APB. Etter ett år hadde 43 % kommet tilbake i jobb, hvor 51 % kom tilbake i jobb for de som fikk APB. De som deltok på APB hadde omtrent samme lønn og utdanning enn de som ikke fikk oppfølging, og de som fikk APB og som kom tilbake i jobb hadde noe høyere lønn og utdanning enn de som ikke kom tilbake i jobb. For de som deltok på APB og ikke fikk oppfølging var det svært få som kom delvis/gradert tilbake i jobb. Kontroll over egen arbeidssituasjon ved 6 måneder for de pasientene som fikk APB var den viktigste faktoren som predikerer for tilbakekomst i jobb. Konklusjon: Denne studien gir ny kunnskap om APB som en ARR intervensjon. For å fremme tilbakeføring til arbeid, er det viktig for alle terapeuter på Hernes Institutt å hjelpe pasienten til å oppleve kontroll over eget arbeid. Det er behov for flere studier med et større utvalg.

Engelsk sammendrag (abstract): Background: There is a need for more knowledge about workplace visits carried out in days based occupational rehabilitation, and knowledge about who return to work. This study has been conducted in collaboration with the Hernes Institute, and aimed to investigate the characteristics of participants in workplace visits, the prevalence of those returning to work after one year, and possible changes that predicts returning to work. The theoretical framework is the Fear Avoidance Beliefs model and the Job Demand-Control-Support models. Methods: The study has been a further analysis of a material obtained from a previous study. This is a quantitative case study with prospective longitudinal follow-up of patients at Hernes Institute within occupational rehabilitation intervention. Participants in the study has been patients at Hernes Institute. Of the 286 patients who were invited, 102 participated in the study, of which 45 attended workplace visits. The participants received questionnaires at six measuring points. Descriptive statistics was used to depict the characteristics of the participants, and multivariate logistic regression was used to identify factors that predict return to work. Results: On arrival at the Hernes Institute, the participants at workplace visits and those who did not follow-up are characterized by having low socioeconomic status and most of them work in handy crafts and manual work. There is little that separates those who did not receive follow-up and those who participated in APB. After one year, 43 % of participants returned to work, and the prevalence was 51% among those who participated in workplace visits. Those who attended the work place visit had approximately same wages and education than those who did not receive follow-up, and those who return to work had higher wages and education than those who did not return to work. For those who attended the workplace visits and did not follow up are very few that had partially/graded return to work. Control over their own work after six months for participants by workplace visits is the only factor predicts of return to work. Conclusion: This study provides new knowledge about work place visit as an occupational rehabilitation intervention. To facilitate return to work, it is important for all therapists at Hernes Institute to help the patient to experience control over their own work. More studies on larger samples are needed.