I hvor stor grad er skolen til for læring? En historisk analyse av motivene bak den norske grunnskolens utvikling frem til i dag.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie med fokus på den historiske utviklingen av den norske grunnskolen. Formålet er å belyse læringens posisjon i denne historiske utviklingen fra rundt 1152 og frem til i dag, ved å trekke frem hvilke andre motiver som også har vært med på å forme skolen, og på en slik måte analysere og drøfte dem diakront slik at læringens posisjon kommer tydeligere frem. Med det som utgangspunkt skal jeg vurdere i hvilken grad skolen er et sted for læring. Jeg har valgt å benytte meg av en pedagogisk-historisk forskningsmetode med en hermeneutisk tilnærming. Den historisk-kronologiske gjennomgangen som danner det teoretiske og empiriske grunnlaget, er delt opp i en epokehistorisk fremstilling for å fremheve det kvalitativt nye i de ulike epokene, og samtidig peke på sammenhengen med den foregående. Dette danner utgangspunktet for den diakrone sammenligningen i analysen og drøftingen, som på grunn av oppgavens omfang er delt inn i fem sentrale motiver i utviklingen av den norske grunnskolen. Det teoretiske og empiriske grunnlaget tar for seg noen av de viktigste hendelsene og de sentrale trekkene i de historiske epokene, og er basert på en hermeneutisk tilnærming til tidligere forskning og historiske dokumenter, som blant annet læreplaner, skolelover og reformer. I analysen og drøftingen ser jeg på de fem motivene kristendom, enhet, økonomi, politikk og oppbevaring. Analysen viser at disse kontinuerlig har vært med på å forme hverdagen i skolen, og det er derfor tydelig at skolen representerer et mangfold av samfunnsrelaterte formål og har mange roller som i en varierende grad også har hatt læring som sitt mål.

English: This thesis is a qualitative study focusing on the historical development of the Norwegian primary and lower secondary school. The purpose is to identify learning's position in this historical development from around 1152 to the present day, by pointing out which other motivations also have helped to shape the school, and in such a way analyze and discuss them diachronically so the learning's position appears more clearly. With that as a starting point I shall consider the extent to which the school is a place for learning. I have chosen to take advantage of an educational-historical research method with a hermeneutical approach. The historical-chronological review which form the theoretical and empirical basis, is divided into an epochal historical presentation to highlight the qualitatively new in the various epochs, while pointing out the connection with the previous. This forms the basis for the diachronic comparison of the analysis and discussion, which because of the task scope is divided into five central themes in the development of the Norwegian primary and lower secondary school. The theoretical and empirical basis discusses some of the key events and the key features of the historical epochs, and are based on a hermeneutic approach to previous research and historical documents, including curricula, school laws and reforms. In the analysis and discussion, I look at the five subjects Christianity, unity, economy, politics and storage. The analysis shows that these have continually been involved in shaping everyday life in school, and it is therefore evident that the school represents a diversity of communityrelated purposes and has many roles that in a varying degree also have learning as a goal.