“Meg, meg selv og jeg” - egostyrkende sykepleie i møte med mennesker med schizofreni

Abstract

Bakgrunn: Schizofreni blir betegnet som en alvorlig psykisk lidelse. Dette er en sykdom som ofte inntrer tidlig i livet, hvor det fortsatt er usikkerhet om hva som er årsaken, men fagfolk mener at det kan være en forbindelse mellom biologiske, psykologiske- og sosiale forhold (Jordahl & Repål, 2009). Hensikt: I vår praksisperiode og gjennom arbeidserfaring innenfor feltet psykisk helsearbeid ser vi at egostyrkende sykepleie er et av de verktøyene som ofte brukes. Vi ønsker å fordype oss i hvordan vi kan bruke egostyrkende sykepleie for å oppnå at disse menneskene med schizofreni opplever mestring i dagliglivet. Samtidig som vi bruker egostyrkende sykepleie som vårt verktøy, vil vi inkludere menneskets integritet og verdighet på en tilfredsstillende måte, noe vi vil forsøke å vise gjennom vår oppgave. Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som bygges opp av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, nasjonal og internasjonal forskning og erfaringer fra praksis som vi vil trekke inn. Resultat: Funnene våre viser en kombinasjon av tillitt, medmenneskelighet, grensesetting og et samarbeid i felleskap skaper gode muligheter for opplevelse av mestring. Konklusjon: Hovedmålet med å bruke egostyrkende sykepleie er at mennesket skal få styrket sine egofunksjoner og dermed takle dagliglivets utfordringer bedre og på denne måten opplever mestring. Vi ser vi må kombinere flere av prinsippene. Det vi må huske på er at alle individer er unike og opplever sykdom individuelt, og skal respekteres på en verdig måte. Som sykepleier er det viktig å ha gode kunnskaper innenfor egostyrkende sykepleie når man jobber med mennesker med schizofreni.