«Når mor ikke vil leve»

Abstract

Tittel: «Når mor ikke vil leve» Problemstilling: Hvordan kan vi som sykepleiere skape trygghet og mestring i møte med barn som har en suicidal forelder? Hensikt: Vi ønsker å belyse sykepleierens ansvar og funksjon i arbeid med barn som pårørende. Med dette håper vi å skape mer åpenhet rundt pårørende, derunder spesielt barns behov for ivaretakelse. Selvmord er fortsatt et tema vi betrakter som tabubelagt, og arbeid med barn ser vi som en utfordring da sykepleieutdanningen inkluderer lite pediatri. Vi ønsker å forandre dette. Metode: Vi har benyttet oss av litteraturstudie som metode. Teori: Oppgaven bygger på teori om utviklingspsykologi, barn i krise, barns rettigheter og kommunikasjon med barn. For å belyse sykepleien ovenfor barn som pårørende, inkluderes teori om sykepleierens plikter, yrkesetiske retningslinjer, affektbevissthet og affekttoleranse. Vi har anvendt to sykepleierteorier, av Joyce Travelbee og Patricia Benner og Judith Wrubels. I tilegg har vi anvendt teori fra Jan- Kåre Hummelvoll og Aaron Antonovsky. Konklusjon: Trygghet er en forutsetning for å oppleve mestring, det samme er kunnskaper. Sykepleieren må ha en god relasjon med barna og dens omsorgspersoner. Valgte sykepleierteorier, samt Hummelvoll og Antonovskys teorier kan være en fremgangsmåte for å oppnå dette. Barn må ha informasjon om foreldrenes lidelse, og denne må tilpasses ut i fra barnets ressurser. Tett samarbeid innad i familien og tverrfaglig med andre yrkesgrupper, er essensielt for å skape trygghet, gjennom kontinuitet. I følge forskning vil dette redusere risikoen for at barna utvikler en psykisk lidelse.