Produsentmakt og brukerkultur – Visuell kultur i strømmetjenester.

Abstract

Norsk: Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan visuell kultur tar del i den teknologiske utviklingen. Fokus er rettet mot strømmetjenester som selger musikk og hvordan brukerens og produsentens ulike roller blir synlig gjennom den visuelle kulturen. I dette ligger det både hvordan visuell kultur blir innlemmet i strømmetjenestene og nye medier, men også hvordan brukeren kan bli formet av samspillet som oppstår mellom produsent, visuell kultur og media. Det som gjør prosjektet spesielt interessant er at bruk av strømmetjenester, internett og sosiale medier stadig er en større del av vårt liv og dermed kan ha stor innflytelse på oss. Måten prosjektet tilnærmer seg dette er gjennom å analysere musikktjenesten WiMP. For å belyse emnet har jeg benyttet meg av teorier knyttet til mediefaget, musikkindustrien, og visuell kultur. I den visuelle kulturen er det teori knytet til det ”å se” og det ”å bli sett” som blir særlig vektlagt. På grunn av at strømmetjenester som vi kjenner dem i dag er et relativt nytt fenomen, har det vært et poeng å se på hvordan de tre emnene har beveget seg mot hverandre. Dette har blitt gjennomført ved å ha en utforskende tilnærming til problemstillingen. Et kjennetegn på medier og teknologi er at de til stadighet utvikles. Derfor er det nødvendig å se funnene i dette prosjektet som tendenser. Et av hovedfunnene i den sammenheng er at det ser ut til at det er en skjevfordeling av hvordan makt fordeles i strømmetjenesten WiMP. Selv om brukeren kan føle seg fri til å utforske, lytte eller oppleve det han eller hun vil, er det hele tiden strømmetjenesten som har den overordnete kontrollen. Av de elementene som gir brukeren frihet til å vise sin egen identitet er det hovedsakelig muligheten til å dele til andre deler av den virtuelle verdenen er mest fremtredende. Likevel åpner strømmetjenesten opp for at en kan skape ulike samfunn i sitt musikkunivers gjennom muligheten til å koble venner fra det virkelige liv inn det virtuelle musikkuniverset. Et annet aspekt er hvordan strømmetjenestene kan bidra til å uttrykke meninger knyttet til en gitt kontekst, eller komme med et idealiserende budskap. WiMP ser ut til å være bevisst på at musikklytting foregår i ulike situasjoner, hvilket kommer til syne gjennom at deres brukergrensesnitt blant annet har noen forskjeller på en mobil enhet kontra en stasjonær enhet. Gjennom prosjektet har det vist seg at visuell kultur gjør seg svært aktuelt i hvordan det visuelle kan være med å forme hvordan vi bruker strømmetjenester eller helt enkelt lytter til musikk.

English: The purpose of this project has been to research how visual culture participates in the technological development. The focus is on streaming services that sell music, and how the user's and producer's different roles are made clear through the visual culture. This involves both how visual culture is integrated in streaming services and new media, and how the user can be shaped by the established interaction between producer, visual culture and media. What makes this project especially interesting is that the use of streaming services, the internet and social media claims an ever-growing presence in our daily lives and might therefore influence us greatly. The way the project approaches this is through analysis of the music service WiMP. To shed light on this subject, I have used theories related to the subject of media, the music industry and visual culture. In visual culture I have mainly emphasized theories that deal with the concepts of "seeing" and "being seen". Because the contemporary streaming service is a relatively recent phenomenon, it has been a goal to examine how the three fields converge. This has been done through an explorative approach of the issue. Media and technology are both characterized by rapid development. It is therefore necessary to see the discoveries of this project as tendencies. One of the main discoveries in this context is what seems to be an imbalance in the distribution of power in the streaming service WiMP. Even though the user may feel that he or she is freely exploring, listening to or experiencing what he or she wants, the streaming service always holds the overarching control. Out of the elements that give the user freedom to express his or her own identity, it is mainly the ability to share with other parts of the virtual world that is most prominent. The streaming service does, however, afford opportunities to create different communities within your musical universe through the ability to connect real life friends into the virtual musical universe. Another aspect is the streaming services’ ability to contribute to the expression of opinions bound to a given context, or to introduce an idealizing message. WiMP appears conscious of the fact that music is listened to in a plethora of situations. This becomes apparent when looking at how the user interface varies between mobile- and more stationary units. Through this project it has been made apparent that visual culture makes a case for how the visual can contribute to shaping how we use streaming services or, simply, how we listen to music.