Gjensidig skole-hjem samarbeid - en kvalitativ undersøkelse om fire læreres refleksjoner om idealer og realiteter i et gjensidig skole-hjem samarbeid.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven er tilknyttet studieprogrammet ”master i tilpasset opplæring” ved Høgskolen i Hedmark, 2016. Oppgaven har som hensikt å undersøke hvordan et gjensidig skole-hjem samarbeid utvikles hvor jeg tar utgangspunkt i fire læreres refleksjoner om idealer og realiteter i et gjensidig skole-hjem samarbeid. Den teoretiske rammen for oppgaven består av Pierre Bourdieus forståelse av symbolsk kapital og habitus, Axel Honneths anerkjennelsestypologi og teori omkring empowerment som begrep og ideologi. I tillegg benytter jeg teori om relasjonelle ferdigheter, tillit og Nordahls perspektiver på skolehjem samarbeid. Materialet bygger på en kvalitative intervjuer som ble gjennomført våren 2016. Undersøkelsen viser at informantene vektlegger relasjonelle ferdigheter og åpen dialog som idealer for et gjensidig skole-hjem samarbeid. Videre reflekterte de over realitetene i et gjensidig skole-hjem samarbeid ved å vise til strukturelle rammer, handlingsrom, avgjørelser og foreldrenes engasjement. Funnene i denne undersøkelsen kan vise en tendens hvor manglende fokus på foreldremedvirkning, tillit og en støttende og utviklingsorientert skolekultur kan danne et uheldig utgangspunkt for utviklingen av et gjensidig skole-hjem samarbeid. Et slikt samarbeid krever et helhetlig perspektiv med fokus på maktfordeling, refleksjoner omkring holdninger og atferd i møte med foreldrene, samt utforsking og revidering av eksisterende maktstrukturer. En undervurdering av denne kompleksiteten kan ifølge denne undersøkelsen forplante seg i ulike samarbeidsområder, og forhindre utviklingen av et gjensidig skole-hjem samarbeid.

English: This master thesis is part of the master degree in Adapted Education at Hedmark University of Applied Sciences, 2016. By drawing upon four teachers’ reflections on ideals and realities in a mutual school-home collaboration, this study examines how a mutual school-home collaboration develops. The theoretical framework is composed of Pierre Bourdieu’s understanding of symbolic capital and habitus, Axel Honneth’s recognition typology, as well as theories on empowerment as a concept and ideology. Additionally, the thesis uses theories on relational skills, trust and Nordahl’s perspectives on school-home collaboration. The empirical material consists of qualitative interviews conducted during spring 2016. The thesis shows that the informants emphasized relational skills and open dialogue as ideals for a mutual school-home collaboration. Furthermore, they reflected on the realities of a mutual school-home collaboration by referring to structural framework, maneuverability within a framework, decisions and parental engagement. The findings suggest that lack of mutual trust, parental involvement, and a supportive and development-oriented school culture, may weaken the school-home collaboration. In order to create a functional cooperation, however, it is necessary to implement a holistic perspective and take into consideration the existing power distribution, reflection on attitude and behavior when facing parents, along with exploration and revision of existing power structures. Underestimating the complexity might, according to this study, propagate in different areas of cooperation and prevent the development of a mutual school-home collaboration.