Aldersgruppen 45+ En kvantitativ studie av individers bruk av musikk

Abstract

Målet med denne bacheloroppgaven er å se på sammenhenger mellom relasjonsbygging, personlig refleksjon og musikklyttingsatferd hos aldersgruppen 45+. Dette innebærer individers bruk av musikk som: relasjonsbyggende behov (rundt sosiale forhold som sosial anerkjennelse og fellesskapsfølelse med andre individer) og personlige refleksjoner (kognitive forhold) som individer har til musikklytting. I oppgaven skal variablene måles for å se om de avviker eller stemmer overens med tidligere forskning som er gjennomført angående individers bruk av musikk. Musikklytting innenfor aldersgruppen 45+ er et tema som det er gjort lite forskning på tidligere, og formålet med å rette oppgaven opp mot lyttemønsteret til aldersgruppen 45+, har blitt gjort for å få bedre innsikt i hvordan denne aldersgruppen lytter til musikk. I tidligere forskning har det blitt brukt målevariabler som de fem store personlighetsdimensjonene (the Big Five) (Costa og McCrae, 1992; Dunn, m. fl., 2012), typiske intellektuell engasjement (Typical Intellectual Engagement) (Goff og Ackerman, 1992; von Stumm og Deary 2012) samt intelligensstrukturmodellen (Guilford 1956; Zarantonello m. fl., 2007, s. 580), for å se på nærmere på de ulike sidene innenfor individers bruk av musikk. For å sette sammen og finne riktig metode i bacheloroppgaven til forskningsarbeidet ble dette basert på forskningsløken (the Research Onion) (Saunders, 2007). Forskningsmaterialet er utelukkende basert på en kvantitativ metode gjennom en positivistisk forskningstilnærming. Forskningsdesignet er deduktivt og datainnsamlingen ble gjennomført gjennom en tverrsnittsundersøkelse med besvarelse fra totalt 1794 respondenter. Deretter ble respondentene fra individene i aldersgruppen 45+ valgt ut, hvor 269 individer deltok i undersøkelsen. Oppgavens forskningsmodell baseres ut fra et deskriptivt forskningsdesign. Videre ble materialet analysert ved å benytte en bivariat tilnærming og funnene utarbeidet gjennom Pearsons korrelasjonsanalyse. Ved å analysere dataene viste funnene å stemme godt i forhold til tidligere forskning. Tidligere forskning kom også frem til at kognitive og sosiale faktorer har en sammenheng med bruk av musikk. Det som likevel skiller oppgavens forskningsresultater i forhold til tidligere forskning, er at disse sammenhengene gjelder utelukkende for individer i aldersgruppen 45+. Likevel, det som skiller seg mest ut i denne forskningen er hvordan faktoren sosial anerkjennelse spiller inn i sammenhengen bruk av musikk. Resultatene viser at aldersgruppen 45+ også har et behov for sosial anerkjennelse, noe som ikke har kommet tydelig frem i tidligere forskning på forskningsområdet individers bruk av musikk.

The purpose of this thesis is to look at correlations between social and cognitive factors within the age group 45+, and how these uses of music impact on music listening behaviour within this age group. We have examined variables such as personal reflection, sense of community and social recognition to look at the listening patterns within the age group 45+, and to see if they deviate from or are consistent with previous research regarding individuals' use of music. To get a closer look at various aspects which impact individuals’ uses of music, in previous research several measurement variables like the big five major personality dimensions, the typical intellectual engagement towards music and the intelligence structure model has been used to calculate and explain the differences in individuals’ listening patterns. The approach to determine the appropriate methodology in this thesis is based on the research onion (Saunders, 2007). The research material is based on a quantitative method, and positivistic science has been taken into consideration. The research design is deductive and the data collection was carried out through a cross-sectional survey, which was answered by a total amount of 1794 respondents. A sample of individuals in the age group 45+ was selected, where 269 individuals participated. Our research model is based on a descriptive research design. Further, the materials were analysed using a bivariate approach, and the findings were compiled through the Pearson correlation analysis. By analysing the quantitative data from the survey, it was determined that the findings were quite similar compared to previous research. Previous research also came to the conclusion that cognitive and social factors are related to individuals’ uses of music. Further, the differences between previous research and these findings is that it shows exclusively the relation between individuals in the age group 45+. Nevertheless, the most distinguished part in this research is the positive correlation between social recognition, music listening and personal reflection. These findings show that individuals in the age group 45+ has a need for social recognition, which is quite surprising considering that social recognition is something that applies more to younger age groups. It appears that little research has been performed regarding social recognition in previous research.