| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om unge skoleelevers opplevelser med å ha skolefravær og hvordan de har opplevd å få individuell oppfølging fra en los. Ungdom med skolefravær er en uensartet gruppe med hensyn til bakgrunn, helseplager, psykososiale utfordringer og fagvansker.
Studien er kvalitativ og basert på intervjuer med fire ungdommer som både har erfaring med skolefravær og med å motta oppfølging av en los. Ungdommene er rekruttert fra et losprosjekt organisert av Ungdomskontakten i Ringsaker, der de har mottatt individuell oppfølging. Studiens hensikt er å gi et innblikk i deres opplevelser av å ha skolefravær og hvordan de opplever oppfølgingen de har fått fra losen. Studien skal bidra til kunnskap på et område hvor det finnes lite empiri til nå, det har vært vanskelig å få fram ungdom med skolefraværs stemme i forskning omkring temaet. Oppgaven har også et praktisk siktemål – ungdommenes opplevelser kan brukes for å bevisstgjøre hvordan man som fagperson kan møte de unge på en god måte gjennom større forståelse for fagområdet.
Det teoretiske utgangspunktet er ment å belyse problemstillingens to deler. Teori som tar sikte på å belyse ungdom med skolefravær sin situasjon er teori om risiko- og beskyttelsesfaktorer, psykisk helse, psykososialt læringsmiljø inkludert tilpasset opplæring og skolefravær i seg selv, samt hvordan det kan utvikle seg. Teori som er valgt for å belyse problemstillingens andre del, hvordan ungdom opplever å motta oppfølging fra en los, er profesjonell yrkesutøvelse med vekt på relasjonskompetanse, makt, medvirkning og tverrfaglig samarbeid.
Ungdommene forteller sterke historier om å ha det vondt med få ord. Funnene viser at årsakene til skolefraværet er sammensatt. Angst, vanskelige traumatiske opplevelser, sykdom, søvnvansker, mobbing og et utrygt forhold til andre førte fram til fraværet, i tillegg til at flere av ungdommene opplevde å ikke få tilstrekkelig tilpasning i skolehverdagen i forhold til faglige vansker.
Ungdommene har hatt skolefravær i fra 1-3 år og de har hatt fra 20 % - 100 % fravær i kortere og lengre perioder. Fraværet har ført til større vanskeligheter med å vedlikeholde vennskap, det er krevende å henge med på de faglige kravene på skolen og økende press hjemme, der ungdommene har en opplevelse av at foreldrene er skuffet, triste og hjelpeløse i forhold til fraværsproblematikken.
Det å møte losen opplevde de som en prosess der det først var både vanskelig og skummelt, før de ble vant til oppfølgingen og klarte etter hvert å åpne seg mer og mer. I losene møtte de vennlige voksne som tok seg tid til at relasjonen ble trygg og god, de lyttet uten å avbryte, tok dem på alvor og hjalp dem skritt for skritt med det de hadde behov for.
Ungdommene har fått bedret livskvalitet gjennom kontakten med losen. De rapporterer om at de klarer å takle vanskelige tanker bedre, de har hatt mindre fravær i perioder, økt motivasjon for skolegang, det har blitt mindre krangling hjemme, større forståelse hos foreldre og lærere, større tro på egen mestring og noe mer kontakt med venner for ungdommene der det var en utfordring. I sammensatte skolefraværssaker er det ingen raske løsninger, men bedret livskvalitet er et utgangspunkt for økt skolenærvær i framtida. | nb_NO |
