| dc.description.abstract | Bakgrunnen for studien er et stort frafall i videregående opplæring, hos barn og unge under barnevernet. Formålet for studien har vært å finne ut av hvordan skolen kan fremme resiliens hos denne gruppen, da disse har vist seg å ha større psykososiale utfordringer på bakgrunn av sin oppvekst enn andre. Under intervjuene har det også vært naturlig å se nærmere på hvordan informantene har opplevd skolen som helhet. Dette vil si hvordan man har arbeidet med de risikoutsatte elevene både før og etter at barnevernet kom inn i bildet. Første del tar for seg dagens status for denne gruppen og inneholder statistikk som ligger til grunn for oppgaven. Her vil tiltak som har vist seg å ha en positiv effekt hos denne gruppen elever bli belyst. Teorigrunnlaget vil redegjøre for begrepet resiliens. I denne delen er det viet en større del til beskyttelsesfaktorer for resiliens, som kan fremmes i skolen.
Studiets metode tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse hvor det har blitt gjennomført et individuelt semistrukturet intervju på fem unge mennesker, som alle har vært under barnevernet i flere år av sin oppvekst. Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming, og målet med studien har vært å tilegne meg nye forståelser av skolens arbeid med risikoutsatte barn og unge, gjennom informantenes opplevelser.
Oppgavens analysedel vil presenteres sett i sammenheng med teorigrunnlaget. Her vil det hovedsakelig være en tematisk fremstilling av informantenes opplevelser med sett i lys av beskyttelsesfaktorer for resiliens. I drøftingsdelen vil det være fokus skolens rolle i arbeidet med resiliens satt i sammenheng med studiens funn.
Denne studien indikerer at skolen har lite målrettede tiltak for å hjelpe barn og unge for å utvikle resiliens. Det er likevel et stort potensiale her, og skolens ansatte kan utgjøre en stor forskjell i risikoutsatte barn og unges liv. Her er læreren spesielt viktig da denne ser og samhandler med elevene hver dag. Her kan man legge til rette for faglig og sosial utvikling, sette sunne forventninger, gi elevene følelsen av å bli sett på en positiv måte, og gi tilgang til hjelp og støtte. Gode, relasjoner og den signifikante voksenpersonen å vende seg til har vist seg å være spesielt viktig for elevene som har det vanskelig. Skolen som arena har i tillegg vist seg å være viktig for vennskap, stabilitet og trivsel. | nb_NO |
