En kvalitativ studie av: "Hvilken betydning har hjem-skolesamarbeid for selvoppfatningen til elever med dysleksi?"

Abstract

For å kunne orientere seg og bidra i samfunnet i dag er man mer eller mindre helt avhengig av å kunne lese. På de aller fleste arenaer vi oppholder oss stilles det krav til leseferdigheter og leseforståelse. Dette betyr at de som strever med å tilegne seg denne ferdigheten er i en utsatt posisjon. De har økt risiko for å få andre utfordringer og vansker i tillegg, da de vil være under press fra flere hold. Formålet med denne oppgaven er å se nærmere på hvordan elever med dysleksi oppfatter seg selv ved å se nærmere på hvordan hjem-skolesamarbeidet kan ha betydning for deres selvoppfatning. Vinklingen på oppgaven er valgt ut i fra at det finnes et bredt tilfang av teori som er knyttet til dysleksi og selvoppfatning, mens det er lite forskning som ser dysleksi og selvoppfatning inn mot det samarbeidet som skjer mellom hjem –skole. Oppgaven starter med en redegjørelse for kunnskapsstatus og teoripresentasjon om hva lesing og dysleksi er. Hovedvekten av teorien som blir presentert er tilknyttet selvoppfatning. I en sammenfatning vil dysleksi og selvoppfatning bli koblet sammen med hjem-skolesamarbeid. Hovedformålet med oppgaven er å finne ut hva slags erfaringer og opplevelser foreldre til elever med dysleksi har når det gjelder å samarbeide med skolen, og de kan gi svar på hvordan dette kan ha betydning for elever med dysleksi sin selvoppfatning. Problemstillingen derfor den samme som oppgavens tittel. Metode Det er foreldre til elever med dysleksi sine erfaringer og opplevelser jeg har vært interessert i å få frem. Det er valgt en kvalitativ tilnærming for prosjektet. Jeg har benyttet meg av åpent intervju som metode, der spørsmålene ble bygd opp rundt en semistrukturert intervjuguide. Utvalget av foreldre var kriteriebasert og besto av fire foreldre, med elever på mellomtrinnet i barneskolen. Informantene i utvalget var foreldre III til både jenter og gutter, og de hadde hørte til både små og store skolemiljø. Intervjuene ble tatt om med diktafon, og transkribert av meg for hånd kort tid i etterkant. Datamaterialet er presentert i form av sitater fra informantene som blir drøftet inn mot den oppgavens teoretiske referanserammen i en felles resultat- og drøftingsdel. Resultater Det er i stor grad godt samsvar med funnene i dette prosjektet med den eksisterende teori og de funn som er gjort tidligere. Undersøkelsens hovedfunn er at foreldrene opplevde det som strevsomt og krevende å samarbeide med skolen forut for utredningene. De viser til at det tok tid før de fikk forståelse for sine bekymringer, men at så snart diagnosene ble satt, så utviklet det seg et tett og godt samarbeid med skolen. Videre viste det seg at hvorvidt foreldrene erfaringer og forkunnskap til dysleksi i forkant av elevenes utredninger har vært av betydning for deres oppfølging og forståelse for hvordan de kan støtte elevene best mulig. Ut i fra hvordan elevene opplevde at de ble ivaretatt i skolemiljøet, ble det gjort funn som viste til en sammenheng mellom lærerkompetanse og skolemiljø og hvordan elevene vurderte seg selv og sine evner Konklusjon Det viser seg at elever med dysleksi i stor grad føler sin selvoppfatning i varetatt av skolen, men at foreldrenes innsats og vilje til å stå på for sine barn er av betydning. Elever med dysleksi som har tydelige og engasjerte foreldre trenger derfor ikke nødvendigvis å utvikle svak selvoppfatning på grunn av sine vansker med å tilegne seg leseferdigheter. Foreldrenes kjennskap til vansken forut før diagnose har også betydning. Her viser undersøkelsen at når foreldrene var aktive med å følge opp på hjemmebane og ved holde fast på å legge press på skolen, så hadde dette en forebyggende effekt på elevenes selvoppfatning. Viktigheten av oppmuntring og støtte, i tillegg til tilpassede oppgaver både hjemme og på skolen, samt riktig spesialundervisning ble trukket frem som årsaker til at elevene opplevde forbedring av sine ferdigheter og de fikk bedre tro på seg selv. Dette prosjektet konkluderer derfor med at et godt og tett samarbeid mellom hjem skole, som er basert på åpenhet og tillit, har betydning for selvoppfatningen til elever med dysleksi.