Fra «standardpakker» til individuell tilpasning

Abstract

Bakgrunn: Helse– og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer med tanke på demografisk utvikling. Antall eldre øker og flere vil få behov for hjelp fra det offentlige. Samtidig blir det færre til å utføre hjelpen. For å sikre fremtidig bærekraft må vi tenke nytt og innovativt i forhold til innhold i- og utførelse av tjenestene. Hverdagsrehabilitering er eksempel på en tjenesteinnovasjon. Tenkesettet som ligger til grunn er hverdagsmestring, arbeidsformen er rehabiliterende. Denne typen rehabilitering foregår i brukerens hjem og nærmiljø og innebærer at helsepersonell går fra å spørre brukeren: «Hva trenger du hjelp til?» til «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» Problemstilling: «Hva må til av holdnings– og kulturendringer hos helsepersonell for å lykkes med hverdagsrehabilitering?» Metode: Oppgava er et litteraturstudium. Ulike kilder er gjennomgått, sammenfattet og satt i en ny sammenheng. Videre er kildene sammenlignet og drøftet opp mot valgte kvalitative- og kvantitative forskningsartikler, teorier, rapporter og egne erfaringer. Resultat: Gjennom prosessen med å gjennomgå og sammenfatte kilder var det særlig tre kultur- og holdningsendringer hos helsepersonell som pekte seg ut som viktige for å lykkes:  Fra sykdom og svikt til ressurser og muligheter  Fra flerfaglig til tverrfaglig samarbeid  Fra en ekspert til to eksperter Konklusjon: Funn i studien tyder på at helsepersonell i stor grad har kunnskap om tenkesett og arbeidsmåte som ligger til grunn for hverdagsrehabilitering og hva som må til av endringer. På veien videre blir det viktig å legge til rette for at helsepersonell får hentet opp og brukt kunnskapen sin. Nøkkelord: rehabilitering, hjemmetjeneste, brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid.