Motivational change towards physical activity participation from physiological testing in cancer survivors attending rehabilitation

Abstract

Abstract: Aim: Stimulating physical activity (PA) participation is particularly important to cancer survivors, to reduce late effects from cancer and medical treatment and promote health. Physiological tests are procedures that aim to assess the individuals’ level of cardio-pulmonary fitness or performance, and are commonly integrated in rehabilitation programs, to specify exercise programs and motivate to PA participation. Still there is limited research to the field motivational changes from undergoing physiological tests. The purpose of this study was to investigate possible motivational change towards future participation in physical activity in cancer survivors undergoing a physiological test, the Modified Shuttle Walk Test (MSWT), during rehabilitation. Especially there was major interest towards change in future intention to exercise and affective responses during test, as well as the influence of previous level of physical activity and cancer related fatigue (CRF). Method: Cancer survivors attending rehabilitation in a clinic underwent the MSWT as part of the rehabilitation program. The design was within- subject experiment, with questionnaires being filled out before and after the test, to capture information of motivational change, particularly intention to exercise and affective responses. Levels of PA and CRF were registered at baseline and after three months follow- up. Results: 45 cancer survivors participated at baseline and pre- and post-test, while 36 completed the follow-up. There was a statistically significant increase in intention to future exercise from baseline to post test, especially among those who reported lower levels of physical activity at baseline. There was also a significant increase in positive affect from pre-test to post-test. Most cancer survivors experienced a positive perceived motivational change (PMC), and comments from participants indicate that the PMC was mainly due to mastery experience and subjective norm. There was no significant correlation between change in affect and change in intention to exercise and PMC. The participants reported increased PA levels and decreased CRF from baseline to follow-up. Conclusion: Most cancer survivors who underwent the MSWT during rehabilitation experienced a positive motivational change towards future PA participation, especially those who were less active at baseline. Feedbacks from the participants suggest that such motivational change was especially due to mastery experiences and subjective norm. Future studies with randomized control design are needed to better understand the importance as well as the cost-effectiveness of including the MSWT as a motivational strategy during rehabilitation in cancer survivors. Implications: The findings provide new information about the impact of undergoing physiological tests on the motivation to engage in regular PA in cancer survivors. This may influence whether or not institutions chose to include physiological testing in rehabilitation programs in cancer survivors, for more reasons than specifying individual exercise programs.

Norsk sammendrag: Formål: Å stimulere til økt fysisk aktivitetsnivå er særlig viktig blant kreftoverlevere, for å redusere seneffekter etter sykdom og behandling og fremme helse. Fysiologiste tester har til hensikt å finne kondisjonsnivå, og benyttes i stor grad i rehabiliteringsprogram, for å spesifisere treningsprogram og motivere til fysisk aktivitet. Likevel er det lite bevis for at slik testing virker motiverende. Formålet med denne studien var å undersøke mulig motivasjonsendring for framtidig fysisk aktivitet blant kreftoverlevere som gjennomfører en fysiologisk test, Modified Shuttle Walk Test (MSWT) under rehabilitering. Fokus var særlig på endring i intensjon for framtidig trening og følelsesresponser i tilknytning til testen, i tillegg til mulig innvirkning av aktivitetsnivå og kreftrelatert fatigue. Metode: Kreftoverlevere som var på et rehabiliteringssenter gjennomførte MSWT som en del av rehabiliteringsprogrammet. Dette var en eksperimentell studie, der spørreskjema ble besvart før og etter testen, for å finne informasjon om motivasjonsendring, spesielt intensjon for fremtidig trening og følelsesresponser. Fysisk aktivitetsnivå og fatigue ble registrert før oppstart av rehabilitering, samt ved oppfølging tre måneder etter rehabilitering. Resultater: 45 kreftoverlevere deltok ved oppstart og før og etter test, mens 36 fullførte oppfølging. Det var en statistisk signifikant økning i intensjon for framtidig trening fra oppstart til etter test, særlig blant dem som hadde lavere aktivitetsnivå ved oppstart. Det var også signifikant økning i positive følelser fra før til etter test. De fleste kreftoverleverne rapporterte positive endring i opplevd motivasjon, og kommentarer fra deltakerne indikerer at endringen var relatert til mestringsopplevelser og subjektiv norm. Det ble ikke funnet signifikante korrelasjoner mellom følelser og verken endring av intensjon eller opplevd motivasjonsendring. Deltakerne rapporterte økt aktivitetsnivå og redusert nivå av fatigue fra oppstart av rehabilitering til oppfølging. Konklusjon: De fleste kreftoverleverne som gjennomførte MSWT under rehabilitering opplevde positiv motivasjonsendring for fremtidig fysisk aktivitet, spesielt de som hadde lavere aktivitetsnivå ved oppstart. Tilbakemelding fra deltakerne indikerer at denne motivasjonsendringen skyldes mestringsopplevelser og subjektiv norm. Fremtidige studier med randomisert kontrollert design er nødvendig for å skape en bedre forståelse for MSWT som motivasjonsstrategi for fremtidig fysisk aktivitet blant kreftoverlevere. Implikasjoner: Denne studien tilfører ny informasjon om hvorvidt fysiologiske tester innvirker på motivasjon til fremtidig fysisk aktivitet blant kreftoverlevere. Dette kan påvirke hvorvidt rehabiliteringssentre og andre tilbydere av rehabilitering etter kreftsykdom inkluderer fysiologiste tester som del av rehabiliteringen, av flere grunner enn spesifisering av individuelle treningsprogram.