dc.description.abstract | I denne oppgaven gjør jeg et forsøk på å forstå det norske filmfeltet med
utgangspunkt i Solhjell og Øiens (2012) modell for det norske kunstfeltet. Jeg
forsøker også å vise hva en slik sosiologisk modell for det norske filmfeltet kan bidra
til å vise. Bakgrunnen er en opplevelse av et felt som er vanskelig å forstå seg på for
andre enn feltets mest erfarne agenter, samt en observert mangel på en sosiologisk
modell for forståelse av det norske filmfeltet. Oppgavens hovedfokus er relatert til
norske spillefilmer i dagens produksjonslandskap og regissører, produsenter/
produksjonsselskaper og Norsk Filminstitutts ulike roller og posisjoner i dette feltet.
Jeg har benyttet meg av kvalitative intervjuer med strategisk utvalgte informanter som
hovedmetode. I tillegg har jeg brukt den offentlige diskusjonen i filmfeltet
(hovedsakelig fra bransjetidsskriftet Rushprints nettsider) til å supplere. Resultatet er
en forståelse av det norske filmfeltet som et sosialt felt som kan deles inn i tre delfelt:
Det eksklusive, det kommersielle og det inklusive delfelt. Hvert delfelt har særegne
verdisett og måter å rangere agenter på. Det eksklusive delfeltet representerer
kunstneriske verdier, og her kjemper agentene om symbolsk kapital i form av
kunstnerisk anerkjennelse. Det kommersielle delfeltet representerer økonomiske
verdier, og her kjempes det om økonomisk kapital. Det inklusive delfeltet
representerer politisk instrumentelle verdier og forvalter politisk kapital. Agenter i
filmfeltet hører til det delfeltet hvis spilleregler de følger mest, men beveger seg i
ulike posisjoner (også mellom delfeltene) i løpet av sin karriere. En slik modell kan
bidra til en reflektert forståelse for hvordan feltet er strukturert, og hvordan de ulike
verdisettene gjør seg gjeldende i ulik grad for agenter i feltet. | nb_NO |