Show simple item record

dc.contributor.authorNarum, Ragnhild
dc.date.accessioned2017-01-05T11:22:02Z
dc.date.available2017-01-05T11:22:02Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2426396
dc.descriptionErfaringsbasert master, 90 studiepoeng.nb_NO
dc.description.abstractStrukturendringer i universitets- og høgskolesektoren er et stadig aktuelt og diskutert emne. Denne masteroppgaven beskriver og analyserer hvilke perspektiver på høyere utdanningsinstitusjoner som kan identifiseres i diskusjoner om strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren siste 50 år. Dette er nærmere presisert til hvorfor og hvordan man oppfatter at det er passende at institusjonene endres. Den teoretiske rammen for oppgaven er bygget opp rundt James March og Johan P. Olsens logikk for det passende, og i tillegg trekkes tre perspektiver på organisasjoner inn: instrumentelt perspektiv, myteperspektiv og kulturperspektiv. Studiens empiri er fire sentrale, offentlige dokumenter om strukturendringer som kan ses som uttrykk for diskusjonene, nemlig St. prp. nr. 136 (1968-69) Om prøvedrift med distrikts-høgskolar (DH-proposisjonen), NOU 1988:28 Med viten og vilje (Hernesutvalget), NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning (Stjernøutvalget) og Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren (Strukturmeldingen). Det overordnede temaet for oppgaven er styring, og studien forsøker å belyse hva som kjennetegner myndighetenes og myndighetsoppnevnte utvalgs stemme i diskursene om endring innenfor et viktig samfunnsområde, nemlig høyere utdanning. Et gjennomgående aspekt i perioden som er beskrevet er at høyere utdanning hele tiden har stått i en spenning mellom humboldtske idealer og markedskrefter, mellom institusjonell autonomi og markeds- og/eller politisk styring. Dette ser også ut til å prege diskusjonene i de fire dokumentene i ulik grad, herunder hvilke problemer som defineres og hvilke løsninger som foreslås. Det faktum at høyere utdanning har forventninger både innenfra og utenfra til å ivareta ulike typer hensyn, gjør at de praktiske løsningene på ulike problemer har preg av kompromisser. Det er et mål om effektivisering gjennom større enheter som ligger som et grunnleggende prinsipp for alle de fire diskusjonene oppgaven tar utgangspunkt i. Dette er den grunnleggende og dominerende koblingen mellom problemer og løsninger. Manglende effektivitet er det institusjonaliserte problemet, økt effektivitet ambisjonen, og løsningen er sammenslåing av formelle organisasjoner i UH-sektoren til større formelle organisasjoner. Samtidig er mange problemer, særlig kvalitet i utdanning og forskning, gjennomgående i de fire dokumentene. Problemene får ikke den forventede løsning.nb_NO
dc.description.abstractEngelsk sammendrag (abstract): Structural changes in the higher education system are an increasingly relevant and debated topic. This master thesis describes and analyses perspectives on higher education institutions that can be identified in discussions on structural changes in the higher education system over the last 50 years. This is elaborated into why and how one perceives change to be appropriate for the higher education institutions. The theoretical framework of the master thesis is based in James March and Johan P. Olsen's logic of appropriateness. It also builds upon three perspectives on organisations: instrumental, myth and cultural perspectives. The study's data basis is four public documents concerning structural changes in the higher education system that can be seen as expressions of the discussions; one Proposition to the Storting from 1968, two Official Norwegian Reports from 1988 and 2008, and one White Paper from 2015. The overarching theme of the thesis is public management and the study attempts to identify the characteristics of the government’s and government-appointed committees’ voices in discourses of change within an important area of society, namely higher education. A recurring aspect in the period described is that the higher education system has operated in a constant tension between Humboldtian ideals and market forces, between institutional autonomy and market and/or political control. This also seems to influence the discussions in the four documents to varying degrees, including what problems are defined and the solutions proposed. The fact that the higher education system experience expectations both from within and from the outside to uphold a variety of considerations, enables the practical solutions to various problems have signs of compromise. An overall strive for efficiency through larger organisational units is a basic principle for all four discussions on which the thesis is based. This is the basic and dominant link between problems and solutions. Lack of efficiency is an institutionalised problem, increased efficiency the ambition, and the solution is the merging of formal organisations in the higher education system into larger formal organisations. Meanwhile, many problems, especially the quality of education and research, are recurring in the four documents. The problems do not get their expected solutions.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectstrukturendringernb_NO
dc.subjectinstrumentelt perspektivnb_NO
dc.subjectkulturperspektivnb_NO
dc.subjectmyteperspektivnb_NO
dc.subjectlitteraturstudienb_NO
dc.subjecthøyere utdanningnb_NO
dc.subjectUH-sektorennb_NO
dc.titleMed viten og vilje? Perspektiver på høyere utdanningsinstitusjoner i diskusjoner om strukturendringernb_NO
dc.title.alternativeStructural reforms and perspectives on institutions in higher educationnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240nb_NO
dc.source.pagenumber84 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record