| dc.description.abstract | Forskningsoppgaven er skrevet ved masterstudiet i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Det er en teoretisk forskningsoppgave med vekt på språkkritisk filosofi. Deler av arbeidet til de franske filosofene Jacques Derrida og Julia Kristeva ligger til grunn for forskningsoppgavens teori og metodologi. Deres perspektiver bidrar her til en synliggjøring av språkets både begrensende og åpnende virkning og virksomhet. Den språkkritiske synliggjøringen har til hensikt å peke på hvordan spesialpedagogen og pedagogen kan utgjøre en forskjell for marginaliserte elever til å få være et subjekt-i-prosess.
Hovedfokus for oppgaven er «Den utviklingshemmede eleven» som subjekt-i-prosess. Subjektets posisjon er sentral i forskningsoppgaven, og tilsynelatende ukompliserte sannheter blir dekonstruert i forhold til subjektet. Forståelsen av subjektet og begrepet «den utviklingshemmede» blir problematisert utdanningspolitisk, historisk og i praksisfeltet. Kategorisering, differensiering og inkludering er her sentrale begreper som oppgaven drøfter med subjektet i sentrum.
I oppgaven brukes Derridas og Kristevas poststrukturalistiske språkfilosofi om meningsdannelse. De problematiserer objektet, the signified, som ikke er representert som en selvstendig del i meningsdannelsesprosessen med den virkningen at «meningen» blir subjektet. Kristeva sitt subjekt-i-prosess vies stor oppmerksomhet med bakgrunn i blant annet hennes begreper semiotisk, abjekt, den fremmede og annerledeshet. Derrida sine begreper om gjestfrihet i språket og spøkelser, om rettferdighet og ansvar får også stor plass i oppgaven med en intensjon om å synliggjøre subjektet og ikke minst begrepet dekonstruksjon.
Gjennom en dekonstruerende lesning av folkedefinisjoner blir leseren utfordret til å stille spørsmål igjen og igjen om skjulte antagelser i forhold til et sannhetens hegemoni. Med bakgrunn i en opplevelse av konsensus blant fagfolk i skolen, politikere, omsorgspersoner, naboer m.fl. om «den utviklingshemmede eleven» vil oppgaven sette på prøve påstander. Med begrepene dikotomier, différance, utvisking og overskridelse foregår en dekonstruksjon som bidrar til drøftingene om subjektet. Subjektet «den utviklingshemmede» blir drøftet i møter med dobbel betydning. Blant annet i møte som motsats til avvisning, i møte med historien, i samarbeidsmøter og i møte med et ansvar for den Andre.
3
Forskningsoppgaven legger vekt på Kristevas «det semiotiske» og Derridas spøkelser som en overskridelse i alle slags møter og også i et akademisk språk. I den forbindelse brukes en skikkelse ved navn Herr Ingenting som en semiotisk eller spøkelsesaktig stemme som klinger gjennom oppgaven.
Denne oppgaven vil bidra til anerkjennelse av det uforståelige og det sårbare i oss alle. Den vil vise hvor avgjørende det kan være i et pedagogisk og mellommenneskelig perspektiv. Derfor henvender seg oppgaven til pedagogen, spesialpedagogen, men også til rektoren og politikeren med en innbydelse til å dekonstruere det etiske ansvaret overfor den Andre i lys av Derrida og Kristeva. | nb_NO |
