Bedriftsøkonomisk regnskapsprinsipp – Forsvarets redningsbøye? - innføring av periodiseringsprinsippet i Forsvaret

Abstract

Sammendrag: Temaet for denne avhandlingen er å se på de praktiske implikasjonene av offentlige reformer inn i Forsvaret, da det er tiltakende krav om mest mulig forsvar for hver tildelt krone. Målet er å se på hvordan implementeringen av en New Public Management (NPM) reform som periodisert regnskapsprinsipp utfolder seg og hvilke rasjonale som ligger til grunn. I tillegg til de implikasjoner og resultater dette får for Forsvarets avdelinger. Avhandlingen har en interpretivistisk kvalitativ tilnærming for å besvare problemformuleringen. Det er lagt opp til en casestudie med intervjuer, dokumentgjennomgang og innsamling av data knyttet til innføringen av periodiseringsprinsippet i Forsvaret. Besvarelsen kan ikke vise til at innføring av bedriftsøkonomiske reformer i Forsvaret vil medføre: bedre ressursutnyttelse, mer effektiv produksjon, redusert kostnadsnivå, bedre kvalitet og tydeligere målsetninger. Snarere viser avhandlingen det motsatte at det er for optimistiske holdninger til hva en privat styremåte kan bety for en offentlig virksomhet, særlig da grunnleggende prinsipper om å tjene penger kontra å produsere velferd ikke kan sammenstilles. Videre fremkommer det at private også har store transaksjonskostnader og utfordringer til implementerings av nye regnskapsløsninger. Besvarelsen gir verdifull innsikt om de praktiske implikasjonene NPM verktøy har å si for Forsvarets interne organisasjon og hva som kan forventes ved innføringen av periodiseringsprinsippet. Oppgaven ser hvordan prosesser utfolder seg ved innføring av nye prinsipper. Periodiseringsprinsippet gir antagelig bedre oversikt over egen organisasjon siden en samler regnskapsinformasjon i et system, likevel er ikke all informasjon implementert – og nødvendige rapporter kreert. Når all informasjon er lagt inn, og en kan gjennomføre gode uttrekk, kan det være mulig å hente ut effektivitetsgevinster og redusere kostnadene. Eksisterende NPM litteratur tenderer til å ha situasjonsforståelse før og etter innføring, men det synes som utviklingen og prosessen imellom ikke er dekket opp. Oppgaven bidrar til hva som skjer internt i en bedrift, om hvilke konsekvenser ulike effektiviseringsverktøy har for bedriften. En ser noen trekk av hva som hindrer en sømløs og effektiv implementering. En får innblikk i noen av de prosessene som stopper effektivisering og gir store ressurspådrag. En gjennomgang av noe eksisterende litteratur viser at NPM reformer har kostet mer, og i stort gitt det samme resultatet. Konsekvens av NPM reformer har vært en konkurranseutsetting av virksomheter med inntjeningspotensial, mens virksomheter med lave inntjeningsmuligheter har blitt beholdt av det offentlig virke. I tillegg ser en at det som er konkurranseutsatt i stort har blitt leid tilbake for en dyrere penge enn hva det opprinnelig kostet. Avhandlingen viser videre at NPM reformer og periodiseringsprinsippet i seg selv ikke er en garanti for effektiv ressursutnyttelse og mer Forsvar for pengene. Det en ser er at administrative enheter flyttes ut av Forsvaret, men opprettholdes under andre etater – hvor det vokser frem ulike ledergrupper som det ikke var behov for i opprinnelig organisasjon. Ny teknologi og løsning for Forsvarets ansatte blir en aktør som påvirker brukernes bruksmønstre. Teknologien har brakt mer kompleksitet enn forutinntatt ved innføringen og skapt uventede utfall. Periodiseringsprinsippet er i seg selv et verktøy for å skape oversikt og tallgrunnlag som kan støtte opp under ulike beslutninger som ledelsen må ta. Det er innen dette domenet at prinsippet kan gjøre nytte. Hvor det kan synliggjøre hvordan ressurser har blitt brukt, som skaper en forståelse av hva som kan gjøres om innen investeringer, drift og den organisering som er best for Forsvaret for å produsere mest mulig operativ evne. Likevel vil dette kreve at beslutningstakere evner å gå i takt og enes om hva som er fornuftig å anskaffe, som gir synergier på tvers av Forsvarsgrener og inn i allianser som Norge er en del av.

Engelsk sammendrag (abstract): The theme of this paper is to look at the practical implications of government reforms in the army, as it is a demand for as much as possible defense for each assigned penny. The aim is to look at how the implementation of a New Public Management (NPM) reform as accrued accounting principle unfolds and the rationale underpinning. In addition to the implications and results this will have for different sections in the Armed Forces. The thesis has a interpretivism qualitative approach to answer the problem formulation. There will be a case study with interviews, document review and data collection related to the introduction of accrual accounting in the Armed Forces. The thesis can’t show that the introduction of business economic reforms in the Armed Forces will result in: better use of resources, more efficient production, reduced costs, improved quality and clearer objectives. Rather, the thesis shows the contrary that it is too optimistic attitudes to what private business tools can bring into a public office, especially when the basic principles of making money versus producing welfare can’t be matched. Moreover, it appears that private business has a high transaction costs and challenges connected to implementation of new accounting solutions. The paper provides valuable insights about the practical implications NPM tools have been for the Armed Forces internal organization and what can be expected with the introduction of accrual accounting. The task looks how processes unfold in the introduction of new principles. Accrual principle presumably gives better overview of their organization since they gather financial information in a system, however, all information tools are yet not implemented - and necessary reports created. When all information is programmed, and you can withdraw relevant information, it may be possible to extract efficiencies and reduce costs. Existing NPM literature tends to have situational awareness of the period before and after introduction, but it seems that the development and processes in-between are yet to be covered. The thesis contributes to what happens during processes within a company, about the consequences of different efficiency tools have. One sees some traits of what prevents a seamless and efficient implementation, and gain insight into some of the processes that stop efficiency and provides great resource control signals. Review of some existing literature shows that NPM reforms has cost more, and in large given the same result. Consequence of NPM reforms have been an outsourcing of businesses with earning potential, while companies with low earning potential have been retained by the public office. In addition, we see that outsourced areas in large have been leased back for a more expensive price than what it originally cost. The thesis also shows that NPM reforms and accrual principle in itself is not a guarantee of effective use of resources and more defense for money. What one sees is that administrative units moved out of defense, but maintained under another related department - which emerges with various management groups that there were no need for in the original organization. New technologies and solutions for service personnel is an actor that affect users' usage patterns. Technology has brought more complexity than prejudiced by the introduction and created unexpected outcomes. Accrual principle is a tool to create an overview and figures that can support various decisions that management must take. It is within this domain that the principle can make a difference. Where it can illustrate how resources have been used, which creates an understanding of what can be done in investment, operation and the organization that is best for the military to produce the most operational capability. Yet this will require that decision makers are able to keep in line and agree on what makes sense to acquire, which will provide synergies across Defense Branches and into alliances that Norway is a part of.