Hvordan kan politiets forebyggende arbeid styrkes gjennom nærpolitireformen – sett i et strategisk perspektiv?

Abstract

I Norge er behovet for en reform av politiet begrunnet med at fremtidens politi må være i stand til å møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten. Her er særlig NOU 2013:9 (Politianalysen) og Prp. 61 LS (2014-2015) sentrale dokumenter. Nærpolitireformen må også ses i lys av de reformtrender som har preget offentlig sektor de siste tiårene. Gjennom Prp. 61 LS (2014-2015) og Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2017 er det fastsatt at forebygging skal være politiets primærstrategi. Politiet skal også prioritere etterforskning og ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne ved ekstraordinære hendelser. På bakgrunn av dette krysspresset har vi formulert følgende problemstilling: Hvordan kan politiets forebyggende arbeid styrkes gjennom nærpolitireformen – sett i et strategisk perspektiv? Gjennom metodetriangulering har vi studert og vurdert styrende dokumenter, dybdeintervjuet halvparten av landets politimestre og rettet en spørreundersøkelse mot forebyggings- og radikaliseringskoordinatorene i politidistriktene. Til drøftingen har vi formulert fire forskningsspørsmål, og i drøftingen av disse har vi tatt i bruk perspektiver på organisasjoner og reform, den konseptuelle foretaksmodellen og strategisk ledelse. De viktigste funnene i avhandlingen er at begrepet forebyggende politiarbeid har et uklart innhold og at det er kulturelle utfordringer knyttet til innføring av forebygging som politiets primærstrategi. Styring og ledelse er essensielt for å balansere krysspresset mellom beredskap og forebyggende politiarbeid. Den strategiske ledelsen gir i større utstrekning enn fagkoordinatorene uttrykk for at de har tro på at det forebyggende arbeidet vil bli styrket gjennom nærpolitireformen. En styrking av faget forebyggende er nødvendig for å lykkes. Det forebyggende arbeidet må spres på flere problemeiere gjennom gjensidig forpliktende avtaler, og den nyopprettede funksjonen "politikontakt" vil spille en sentral rolle i dette. På bakgrunn av dette anbefales det at Politidirektoratet klart definerer hva som menes med forebyggende politiarbeid, at målstyringen tilpasses det forebyggende faget og at det legges betydelig innsats i å utvikle kultur, holdninger og ledelse på alle nivåer i politidistriktene.

Engelsk sammendrag (abstract) The need for a reform within the Norwegian police is justified by the fact that future police must be capable of meeting complex, serious, and transboundary crime. Key documents supporting this are NOU 2013: 9 (Politianalysen) and Prp. 61 LS (2014-2015). ‘Nærpolitireformen’ must be also viewed in light of the reform trends that have characterized the public sector in the last decade. It has been established through Prp. 61 LS (2014-2015) and the ministry allotment letter from The Ministry of Justice and Public Security to The National Police Directorate, that crime prevention will be the main strategy for the Norwegian police in 2017. The police will simutaneaously prioritize the investigation of serious crime as well as maintain adequate preparedness and crisis management capability under extraordinary events. On that basis, we present the following issue: How can Norwegian police crime prevention be strengthened through implementing‘nærpolitireformen’ – from a strategic perspective? We have studied and analyzed the governing documents through data triangulation, interviewed half of the Chiefs of Police in Norway, and conducted a survey on the preventionand radicalization coordinators within the Norwegian police. We have proposed four research questions for discussion. To help answer our questions we applied several perspectives about organizations and reform, a model called ‘den konseptuelle foretaksmodell’, as well as strategic leadership. The most important discoveries in this thesis are that the concept of crime prevention has an unclear content, and that there are cultural challenges linked to implementing crime prevention as a main strategy. Management and leadership are essential for balancing the cross-pressures between police emergency and crime prevention. The survey revealed more insight on what the coordinators expressed about their beliefs on how crime prevention can be enhanced through police reform. Crime prevention needs strengthening to succeed. Preventitve efforts must be spread across several public institutions through mutually binding agreements. The recent new function ‘politikontakt’ will play an important part in this. Based on this, it is recommended that The National Police Directorate better define what constitutes crime prevention, that performance management is adjusted according to the characteristics of crime prevention, and that considerable effort is made in order to develop culture, attitudes and leadership at all levels within the Norwegian police.