Hva kjennetegner offentlige egenevalueringer?

Abstract

I de senere år har en evalueringsbølge skylt inn over de nordiske land. Det hevdes at en stor offentlig sektor og en instrumentell, rasjonalistisk politisk- og forvaltningskultur er noe av forklaringen til bølgen. Videre hevdes det at desentralisering og deregulering har medført et behov for resultatorientert overvåkning og oppfølging. Evaluering ses som et verktøy som kan dekke dette behovet og har blitt en del av offentlig virksomhet gjennom lovgivning, retningslinjer og veiledere for bruk av evaluering. Tidligere forskning fokuserer i stor grad på hvordan evalueringer gjennomføres og i hvilken grad evalueringer følges opp i ettertid. Det vi imidlertid finner svært lite på, er hva som faktisk preger evalueringene. Hva kjennetegner dem? Hensikten med denne oppgaven er å undersøke offentlige egenevalueringer og se på hva som kjennetegner disse. Vi vil bruke et instrumentelt- og et institusjonelt perspektiv analytisk for å svare på hvilket perspektiv som preger de problem- og løsningsoppfatningene som kommer frem. Det ble utarbeidet forventninger til funn innenfor begge perspektivene på bakgrunn av organisasjonsteorien for offentlig sektor. Metoden som benyttes er en kvalitativ innholdsanalyse av tre egenevalueringer gjennomført av offentlige organisasjoner. Funnene viser at egenevalueringene vi har som datagrunnlag samlet sett inneholder kjennetegn fra både det instrumentelle- og det institusjonelle perspektivet, med hovedtyngden av kjennetegn knyttet til førstnevnte perspektiv. Videre blir det ved flere anledninger foreslått løsninger vi har karakterisert som instrumentelle, på det vi oppfatter som problemområder med institusjonelle kjennetegn. Flere løsninger tar sikte på å styrke formelle strukturer. Løsningene oppfattes som forenklende og de vier lite oppmerksomhet til andre institusjonelle faktorer. I alle egenevalueringene er det et klart fokus på formelle strukturer, både innenfor problem- og løsningsoppfatninger. De lanserer få alternativer i sine løsningsoppfatninger og følger, slik vi oppfatter det, en bestemt sti vedrørende sammenhengen mellom sentrale problemer og løsninger. Våre funn kan bidra til bevisstgjøring av en instrumentell rasjonalitet i problem- og løsningsoppfatningene og koblingen mellom disse. Videre kan de bidra til en oppmerksomhet rundt ulike utfordringers kompleksitet og at de løsningene som blir anbefalt må ta tak i de oppfattede problemene ved roten.

Engelsk sammendrag (abstract) In recent years, an evaluation wave has swept over the Nordic countries. It is argued that a large public sector and an instrumental, rationalistic political and administrative culture is part of the explanation. Moreover, it is claimed that decentralization and deregulation have led to a need for result-oriented monitoring and follow-up. Evaluation is seen as a tool that can address this need and has become part of the public sector through legislation, policies and guidelines. Previous research focuses largely on how evaluations are performed and to what extent evaluations are followed up afterwards. However, little information regarding characterization of the evaluations is available in the literature. The purpose of this study is to examine public self-assessments and investigate their characteristics. The method used is a qualitative content analysis of three separate evaluations conducted by government organizations. The analysis was performed analytically with an instrumental and institutional perspective to answer which perspective that characterizes the problem and the solution perceptions that emerge from it. Expectations of findings were prepared within both the above mentioned perspectives on the basis of organizational theory for public organizations. The findings show that self-assessments overall contain characteristics of both the instrumental and institutional perspective, with the majority of the characteristics associated with the former perspective. Furthermore, on problem areas which we perceive to be of an institutional character, there were on several occasions proposed solutions we have characterized as instrumental. Several solutions aim to strengthen formal structures. The solutions are perceived as simplistic and they devote little attention to other institutional factors. Few options are launched in the self-assessments solution perceptions and they follow, as we perceive it, a particular path concerning the relationship between key problems and solutions. The findings may help raise awareness of an instrumental rationality of problems and solution perceptions and the link between them. Furthermore, they contribute to an attention to the complexity of various challenges and that the recommended solutions must address the root of the perceived problems.