Hydrotekniske tiltak i landbruket mot ei våtere framtid – Erfaringer fra Øvre Romerike

Abstract

Det har de siste årene vært en tilbakekomst av statlige tilskudd til drenerings- og hydrotekniske tiltak i landbruket etter flere tiår hvor dette har vært nedprioritert. Samtidig antas gjennomsnittlig nedbørsmengder i Norge å øke mellom 5 og 30 % på årsbasis fram mot 2100. Dette stiller større krav til drenerings- og hydrotekniske anlegg som skal håndtere disse vannmassene i årene som kommer. Derfor er det viktig at slike anlegg har god kapasitet og utforming. Romerike i Akershus er preget av et ravinelandskap på marine avsetninger som har lagt grunnlaget for fruktbare jordbruksbygder i regionen. Landbrukspolitikken i etterkrigstiden førte til at mange av disse ravinelandskapene ble planert i storstilt skala, med negative konsekvenser for jordstruktur og dreneringsevne. Denne bacheloroppgaven har sett på hvilke erfaringer gårdbrukere på Øvre Romerike har gjort seg i forbindelse med forhold rundt egne drenerings- og hydrotekniske forhold. Målet har vært å se hva man kan lære av hvordan disse gårdbrukerne har imøtekommet ulike utfordringer og hvilke tanker og strategier de baserer sine valg på. Jeg har utført kvalitative intervjuer av fem gårdbrukere på Øvre Romerike ut fra problemstillingen «Hvilke erfaringer har gårdbrukere på Øvre Romerike gjort seg i møte med egen drenerings- og hydroteknisk tilstand? Hvilke erfaringer er aktuelle for å framtidssikre jord i møte med økende og mer ekstrem nedbør?». Det ble funnet at forutsetningene på de ulike gårdene var vidt forskjellige. Både de naturgitte forholdene og drift i tidligere generasjoner hadde preget den nåværende dreneringstilstanden. Alle gårdbrukerne hadde områder som hadde blitt planert i etterkrigstiden, og dreneringsevnen på denne sammen med tilstand på øvrig dreneringsanlegg la i stor grad føringer for hvordan gårdbrukerne valgte å gå fram med drenerings- og hydrotekniske tiltak. Andre faktorer som varierte mellom gårdbrukerne var alder, arbeidssituasjon, agronomisk utdanning og erfaring. Disse hadde også en påvirkning på agronomisk tilnærming og strategi. Alle gårdbrukerne hadde imidlertid en interesse av det agronomiske aspektet, og av å stadig lære og oppdatere seg på fagkunnskap. Landbrukspolitikken, særlig i form av tilskuddsordninger, hadde hatt en stor innflytelse på hvilke tiltak og strategier som ble implementert.

There has recently been a return of government subsidies for drainage and hydro technical measures in Norwegian agriculture after decades in which this has not been prioritized. At the same time the average rainfall in Norway is expected to increase between 5 and 10 % annually by 2100. This places increased demands on drainage and hydro technical facilities to handle this water flow in the coming years. Thus it is important that such facilities have adequate capacity and design. Romerike in Akershus county is characterized by ravines on marine deposits which have formed the basis for fertile farming communities in the region. Agricultural policies in the aftermath of WWII led to a large scale leveling of many of these ravines, resulting in poor conditions for soil structure and drainage ability. This Bachelor’s thesis has examined the experiences of farmers in Øvre Romerike (upper parts of the region) in relation to aspects of their own drainage and hydro technical conditions. The goal was to see what we can learn from how these farmers have met various challenges and the thoughts and strategies their choices are based on. I have conducted qualitative interviews of five farmers from the Øvre Romerike region based on the issue: "What experiences have farmers in Øvre Romerike had in facing their own drainage and hydro technical condition? What experiences are relevant for future-proofing soil facing increasing and more extreme precipitation?" Preconditions at the various farms were found to be widely different. Both natural conditions and farm management by previous generations had affected the current drainage conditions. All farmers had plots of farmland that were leveled during the postwar era, and drainage conditions in these areas, together with the conditions of other drainage systems, did greatly influence the farmer’s approach with drainage and hydro technical measures. Other factors that differed between farmers were age, employment situation, agronomic education and experience. These factors also informed the agronomic approach and strategy. All farmers, however, had an interest in the agronomic aspect of farming and in constantly learning and updating their knowledge. Agricultural policies, especially in the form of subsidies, had a great influence on which actions and strategies were implemented.