Kan spesialundervisning bidra til økt inkludering? En kvantitativ studie med fokus på inkluderende spesialundervisning.

Abstract

English: The topic of the present thesis is inclusive special education, and the question is whether pupils with general learning difficulties experience social and academic inclusion. The voice of the pupils is important in this thesis, as they are our primary informants regarding their own experience. Similarly, it is important to look at how teachers assess the inclusion of pupils. I have looked at how special education is organised, including where it takes place and who is in charge of special education. My background as a special educator has made my take a particular interest in how the pupils’ school day is organised and how to achieve the best possible inclusion of pupils with general learning difficulties. The thesis has been written under the Master programme Adaptive Education at Inland Norway University of Applied Sciences, campus Hamar. This is a quantitative study, and the data are taken from the SPEED Project (The Function of Special Education). Pupils at 95 primary and secondary schools in 16 municipalities participated in the SPEED Project, which consisted of a survey, interviews and observations. I have selected pupils from grades 5 to 10 with general learning difficulties. I have used the program SPSS for analysing the data, and the results are presented in tables and diagrams. The starting point for the thesis is that the Norwegian school system has a number of directions to ensure inclusion. Nevertheless, it turns out that schools do not work with inclusion as well as might be desired. On the basis of the Salamanca Statement, which once and for all put inclusion on the agenda, I wish to shed light on how to reach this goal in practice. There are significant differences between the pupils’ own views as to how well included they are and the teachers’ views on this. Pupils with general learning difficulties experience social isolation to a greater degree than pupils without such difficulties, and they score somewhat lower than other pupils when it comes to their sense of well-being. The results are discussed using different inclusion theories, Vygotsky’s thoughts on learning as a social process, and the theory of recognition. I have also emphasised teacher-pupil relations. Pupils with general learning difficulties are found to have good relations with the adults at school.

Norsk: Tema for denne oppgaven er inkluderende spesialundervisning, og spørsmålet er om elever med generelle lærevansker opplever sosial og faglig inkludering. Elevenes stemme er viktig i denne oppgaven, da de er vår viktigste informant i forhold til sin egen opplevelse. Likeså er det viktig å se på hvordan lærere opplever at elevene blir inkludert. Jeg har sett på hvordan spesialundervisning blir organisert, herunder hvor spesialundervisningen foregår og hvem som har ansvaret for spesialundervisningen. Min bakgrunn som spesialpedagog har gjort meg ekstra interessert i hvordan elevenes skolehverdag blir organisert og hvordan man best kan få til inkludering av elever med generelle lærevansker. Masteroppgaven er skrevet under masterstudiet Tilpasset opplæring ved Høyskolen Innlandet, avdeling Hamar. Denne oppgaven er en kvantitativ studie, og dataene kommer fra SPEED-prosjektet (The Function of Special Education). Elever ved 95 barne- og ungdomsskoler i 16 kommuner deltok i SPEED-prosjektet, som besto av en spørreundersøkelse, intervjuer og observasjoner. Jeg har valgt ut elever på 5. - 10. trinn med generelle lærevansker. Jeg har benyttet analyseprogrammet SPSS i behandlingen av dataene, og resultatene blir presentert i tabeller og diagrammer. Utgangspunktet for oppgaven er at det ligger mange føringer for inkludering i den norske skolen. Likevel viser det seg at skolene ikke jobber like godt med inkludering som man skulle ønske. Med utgangspunkt i Salamanca-erklæringen, som for alvor satte inkludering på dagsorden, ønsker jeg i denne oppgaven å belyse hvordan man kan få til dette i praksis. Det er store forskjeller mellom elevenes syn på hvor inkludert de er og hvordan lærerne ser på dette. Elever med generelle lærevansker opplever blant annet sosial isolasjon i større grad enn elever uten vansker, og rapporterer noe lavere enn andre elever på trivsel. Resultatene blir drøftet opp mot ulike inkluderingsteorier, Vygotskys tanker om læring som en sosial prosess, og anerkjennelsesteorien. Jeg har også vektlagt relasjonen mellom lærer og elev. Elever med generelle lærevansker rapporterer å ha gode relasjoner til de voksne på skolen.