«Evnerike elever får for lite fokus i skolen». En kvalitativ studie av tilpasset opplæring for evnerike elever på norske satsningsskoler.

Abstract

Norsk: Opplæringslovens (1998) §1-3 presiserer at alle elever skal få sin opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger. Dette gjelder også de evnerike elevene som vi anser som en «glemt» gruppe i mangfoldet av elever i norsk skole. Det finnes lite forskning på området i Norge og lite tilgjengelig internasjonal forskning. Det finnes også en holdning om at de evnerike elevene er elever som er flinke på skolen. Dette stemmer imidlertid ikke. Evnerike elever er en svært heterogen gruppe med mange individuelle forskjeller. Ofte defineres evnerike elever med bakgrunn i en IQ på 130 eller høyere, men dette alene kan ikke definere en elev som evnerik. I denne oppgaven presenteres ulike kjennetegn som sammen med en høy kognitiv funksjon tilsier at en elev er evnerik. Oppgaven kommer også inn på ulike forståelsesmodeller som kan bidra til en forståelse av det å være evnerik. Videre vil tilpasset opplæring for denne elevgruppen bli presentert med faglig og teoretisk forankring, blant annet gjennom Vygotskys nærmeste utviklingssone, Blooms taksonomi og Honneths anerkjennelsesteori. Formålet med oppgaven og undersøkelsen er å se nærmere på hvordan skoler som har evnerike elever som satsningsområde tilpasser opplæringen for disse elevene. For å belyse dette er det viktig å finne ut av hvordan kunnskapen og kompetansen rundt denne elevgruppen i norsk skole er. Samtidig er det interessant å se på hvilken betydning samarbeidet mellom hjem og skole har i denne tilretteleggingen. Dette er en kvalitativ studie, som retter fokus mot den tilpassede opplæringen evnerike elever får på norske satsningsskoler. Informantene har tilknytning til slike skoler og har selv direkte erfaring med evnerike elever. Datamaterialet er innhentet gjennom kvalitative intervjuer av to skoleledere, tre lærere og fire foreldre. Informantene har tilknytning til to ulike kommuner, der den ene har en handlingsplan på skolenivå (plan utarbeidet av skolen selv) og den andre har en handlingsplan på kommunenivå (plan utarbeidet av kommunen for alle skoler i kommunen). Disse dokumentene har blitt analysert ved hjelp av dokumentanalyse som supplerende metode, for å ytterligere belyse det undersøkelsen tar sikte på å finne ut av. Undersøkelsens funn er drøftet i lys av utvalgt litteratur og teori om evnerike elever og tilpasset opplæring.

English: The Norwegian Education Act (1998) §1-3 stipulates that all pupils are entitled to education adapted to their abilities and capabilities. This also applies to gifted children who we consider a “forgotten” group in the diversity of students in Norwegian schools. There is little research in this area in Norway and internationally. There is also an attitude that gifted children are good at school. However, this is not necessarily correct. Gifted children are a heterogeneous group with many individual differences. Often students with an IQ of 130 or higher get defined as gifted, but this alone cannot define a student as gifted. This assignment presents various characteristics that together with a high cognitive function indicate that a student is gifted. This assignment also presents different models to get an understanding of what it means to be gifted. Furthermore, adaptive education for this student group will be presented with academic and theoretical anchoring, including Vygotsky’s zone of proximal development, Bloom’s taxonomy and Honneth’s recognition theory. The purpose of this research is to examine how schools that have gifted children as a focus area adapt the education for these students. To illustrate this, it is important to consider the state of the knowledge and skills concerning this student group in Norwegian schools. At the same time, it is interesting to look at the importance of cooperation between home and school for this group. This is a qualitative study that focuses on the adaptive education gifted children receive at Norwegian focus schools. The informants are affiliated with such schools and have direct experience with gifted children. The data is obtained through qualitative interviews with two school leaders, three teachers and four parents. The informants are affiliated with two different municipalities, one of which has an action plan at the school level (plan compiled by the school itself) and the other has an action plan at the municipal level (plan compiled by the municipality for all schools in the municipality). These documents have been analyzed by means of document analysis as an additional method, to further elucidate the results. The findings of the study have been discussed in light of selected literature and theory of gifted children and adaptive education.