Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBjørsland, Laila
dc.contributor.authorJenssen, Kristin
dc.date.accessioned2017-08-01T15:12:47Z
dc.date.available2017-08-01T15:12:47Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2449650
dc.descriptionBacheloroppgave i beredskap og krisehåndtering 2017nb_NO
dc.description.abstractTema for denne bacheloroppgaven er hvordan kommuner lærer etter hendelser og øvelser. Vi har fokusert på betydningen av kulturen hos kommunene med tanke på hva som skal til for at de kan få en bedre beredskap. Det er valgt et kvalitativt forskningsdesign. Vår empiri er funnet hos seks kommuner i Hedmark fylke. Undersøkelsen er gjennomført ved intervjuer med personlig oppmøte. Vår problemstilling ble utarbeidet som følgende: Hva skal til for at læring skjer hos kommuner etter hendelser og øvelser innenfor et organisasjonslæringsperspektiv? Funn i undersøkelsen viser at kultur har stor betydning for å legge grunnlaget for læring hos kommunene. For at beredskapsplikten skal overholdes er dette et ledelsesansvar. Det vi fant var at beredskapskoordinatoren må få støtte, for at kommunen skal få det lovpålagte arbeidet på plass. Dette er et verdigrunnlag som må bygges av ledelsen. For å lykkes med å bygge en god kultur, har vi sett på Schein sin teori om de tre kulturelle nivåer. Og vi har sett at de grunnleggende antakelsene må bygges gjennom å se på verdiene. Dette må gjøres ved å inkludere hele kommunens beredskapsorganisasjon. Det er viktig at beredskapskoordinatoren får delegert ansvar og myndighet til å gjøre den viktige jobben med beredskap. Gjørvrapporten viste at det blir ikke tatt så mye læring etter hendelser som en ønsker seg. Vår antakelse ble derfor at dette gjaldt hos kommuner også. Hos vårt utvalg fant vi at det skjedde læring, og at det var forskjeller mellom kommunene på hvor langt de hadde kommet i sin beredskapsplikt. Vi fant at den største utfordringen var å finne tid til å øve, ikke å lære av øvelsene. De største kommunene vi undersøkte hadde kommet lengst i arbeidet med sin beredskap, og dette kan også sees i sammenheng med at de har større stab. Alle kommuner vi undersøkte mente at læring er en pågående organisatorisk prosess, og at ingen blir utlært på dette området.nb_NO
dc.description.abstractEngelsk sammendrag (abstract) The topic of this bachelor assignment is how municipalities learn after events and exercises. We have focused on the importance of the culture of the municipalities in view of the need for better preparedness. A qualitative research design has been chosen. Our empiric is found in six municipalities in Hedmark County. The survey was conducted at interviews with personal attendance. Our problem was formulated as follows: What does it take for learning to take place at municipalities after events and exercises in an organizational learning perspective? Findings in the survey show that culture is important for laying the foundations for learning at the municipalities. To ensure compliance with the duty of contingency, is this a management responsibility. What we found was that the emergency preparedness coordinator must receive support from the municipality to get the statutory work in place. What we found was that this is based on values, that must be built by management. In order to succeed in building a good culture, we have considered Schein's theory of the three cultural levels. And we have seen that the basic assumptions must be built through looking at the values. This must be done by including the entire municipality's emergency preparedness organization. It is important that the emergency preparedness coordinator is given responsibility and authority to do the important job of emergency preparedness. The municipal surveys and the Gjørv report showed that learning does not take place to the extent one could wish after events. Therefore, our assumption was that this applies to municipalities as well. In our selections we found that learning was happening and that there were differences between the municipalities on how far they had come regarding their duty of preparedness. We found that the biggest challenge was to find time to practice, not to learn from the exercises. The largest municipalities we investigated had come the furthest in their preparedness, and this can also be seen in the context of having more staff. All the municipalities we investigated believed that learning is an ongoing organizational process and that no one is taught enough in this area.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectorganisasjonslæringsperspektivnb_NO
dc.subjectkommunenb_NO
dc.subjectberedskapskoordinatornb_NO
dc.subjectlæringnb_NO
dc.subjectberedskapnb_NO
dc.subjectkrisehåndteringnb_NO
dc.subjectScheinnb_NO
dc.subjectkulturellnb_NO
dc.subjectnivånb_NO
dc.titleKommuners læring etter hendelser og øvelsernb_NO
dc.title.alternativeMunicipalities learning after incidents and exercisesnb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO
dc.source.pagenumber52nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel