| dc.description.abstract | Som følge av trekk ved samfunnsutviklingen, har man sett behov for endring av dagens skole for å imøtekomme morgendagens stadig mer komplekse og raske samfunnsendringer. Professor Sten Ludvigsen fikk i oppdrag av Regjeringen Stoltenberg 2 å lede et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Dette resulterte i delutredningen NOU 2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole; et kunnskapsgrunnlag» og sluttrapporten NOU 2015:8 «Fremtidens skole: fornyelse av fag og kompetanser». I Ludvigsenutvalgets tolkning av mandatet vises det til at endringsforslagene er basert på kunnskap fra og sammenlikninger med andre lands utdanningsmyndigheter og aktører, internasjonale organisasjoner, i tillegg til nasjonale forsknings- og utdanningsmyndigheter. Utvalget bygger også på anbefalinger fra flere OECD- rapporter og internasjonale undersøkelser, for eksempel PISA, PIRLS, TIMSS som kartlegger kompetanser i grunnleggende ferdigheter på ulike skoletrinn.
Utvalget ser på behov for endring i grunnskolen, samt fellesfagene i videregående skole. Selv jobber jeg som lærer i videregående skole. Mitt hovedanliggende er derfor ungdom. Jeg har på bakgrunn av dette stilt følgende spørsmål: «Er Ludvigsenutvalget et godt svar på de utfordringene ungdom møter i dagens samfunn?».
For å svare på dette, har jeg belyst/ skissert enkelte samfunnsendringer siste 30 år, fra den postmoderne debatt til den nye moderniteten. I det postmoderne samfunn anses de store fortellingene å ha mistet sin troverdighet, mens man i den nye moderniteten finner et samfunn hvor individet er overlatt til seg selv og sine egne valg. Faktorer som kjønn, klasse osv. kan ikke predikere eller forklare sannsynlige utfall for individet. Skolen har fått en stadig mer sentral rolle som samfunnsaktør og som aktør i barn og unges liv. Skolen i dagens samfunn skal ivareta både rollen som kunnskapsleverandør til arbeidsmarkedet, samtidig som skolen skal gå foran som dannelsesaktør. Når behovet for endring av skolens innhold oppstår, kan skolereformer begrunnes med at samfunnsutvikling og skolens innhold ikke lenger samsvarer. Kritisk kan man hevde at skolen har blitt «samfunnets syndebukk» som ikke takler nye samfunnsproblemer/ -utvikling. Hvert samfunn har sitt kulturelle særpreg. Det kan dermed oppstå en kulturkollisjon mellom hjem og skole, hvor det ofte er barn av foreldre med lavere utdanning som «taper» i skolesammenheng.
Ungdomstiden har endret seg i tråd med samfunnsutviklingen, og man ser tendenser til at flere opplever så høy grad av stress at de må få hjelp fra helsevesenet. Det er krav om å følge et «normertløp» i skolen, og det gis inntrykk at det er få muligheter på arbeidsmarkedet for de som ikke fullfører videregående skole.
Min konklusjon er at Ludvigsenutvalget ivaretar både individets utvikling og forbereder til arbeidsmarkedet gjennom et samspill. Utvalget vil bygge faglige kompetanser og sosialisere ungdommen til aktive samfunnsmedlemmer, tilpasset fremtidige behov i det 21 århundre. Gjennom samspill mellom kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser, inkludert holdninger og etiske verdier, det vil si et bredt kompetansebegrep, skal elevene være forberedt på å møte utfordringer og rustet til et krevende og effektivt arbeidsliv, der også evne til samhandling og omstilling vil være sentralt i et globalt marked.
Samtidig vil jeg påpeke at et samfunn som både styrer og forlanger at individene skal styres av penger og makt, undergraver vilkårene for meningsdannelse og identitet. Fokuset på at det finnes få alternativer til videregående skole svekker individets tro på å lykkes uten videregående eller høyere utdanning. Individet møtes også av mangel på kulturell aksept. Målet er en skole for alle, men det finnes fremdeles en gruppe elever som faller utenfor da de ikke innehar den kulturelle kapitalen som kreves i skolesammenheng. Sosioøkonomisk familiebakgrunn fremdeles betydning for elevenes resultater. Kravene til norsk skoleungdom står i kø, internasjonale målinger og sammenlikninger fungerer som styringsverktøy og blir således dekontekstualiserende i norsk skolesammenheng. Ungdommen skal tilpasse seg skolen, skolen skal ikke tilpasse seg ungdommen, men heller nasjonale og overnasjonale krav.
Så for å oppsummere om Ludvigsenutvalget et godt svar på de utfordringen ungdom møter i dagens samfunn er svaret at utvalget ivaretar individets utvikling med blant annet fokus på sosial kompetanse, samtidig som utvalget dessverre ikke legger mer vekt på utjevningen av sosial kapital. | nb_NO |
