Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkår, Roger Håkon Torvund
dc.date.accessioned2017-09-29T07:58:44Z
dc.date.available2017-09-29T07:58:44Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2457399
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har jeg ønsket å avdekke noen særlige lokaldemokratiske utfordringer i kommunereformen initiert av regjeringen Solberg og Stortinget i 2014. Reformen får styrke og kraft gjennom dens styringssignaler, styringsverktøy, prosesser og milepæler. Reformen er forsøk fra nasjonalpolitisk ledelse på å endre kommunestrukturen i Norge gjennom å få færre og større generalistkommuner som får større fagmiljøer og som vil gi mer likeverdige tjenester til innbyggerne. Stordriftsfordeler, effektivisering av tjenesteproduksjon og mer lokaldemokrati er sentrale målsettinger. Flere undersøkelser viser at disse målsettingene ikke nødvendigvis oppnås gjennom å lage større enheter – snarere tvert om. I Nordhordland underskrev åtte kommuner en intensjonsavtale 1. mars 2016. I min casestudie valgte jeg å se nærmer på tre av kommunene i regionen: Lindås, Meland og Modalen. Gjennom valg av medvirkningsformer og organiseringen av dem viser lokalpolitikere lederskap. Jeg har undersøkt hvordan handlingsrommet til lokalpolitisk ledelse fikk særlige konsekvenser for hvordan innbyggerne fikk anledning å medvirke i beslutningsfasen av sammenslåingsprosessen, og hvilke lokaldemokratiske konsekvenser dette innehar. I min casestudie var særlig folkemøter, innbyggerundersøkelse og folkeavstemning sentrale medvirkningsformer, og andre tiltak som høring, sosiale medier, direkte kontakt m.m. var supplerende. 22. juni 2016 vedtok tre av åtte kommuner et ønske om å slå seg sammen (Lindås, Meland og Radøy), og de resterende fem, inkludert Modalen i min studie, valgte å stå alene. Min oppgave viser noen lokaldemokratiske utfordringer. For det første er det lokalpolitiske handlingsrommet begrenset av reformen – herunder prosesser og milepæler og styringsinstrumenter og medvirkningsformer. Dette medfører at lokalpolitikere har begrensede muligheter å ta valg i kommunesammenslåingsprosessen. Dermed vil også innbyggerne få sin mulighet for medvirkning begrenset. I tillegg er det ikke kommunene som endelig vedtar sammenslåing. De kan velge mellom å sende en søknad om sammenslåing, eller å stå alene. Det er opp til Stortinget å vedta en endring av kommunestrukturen i 2017, og ønsker fra både innbyggere og lokalpolitikere kan da bli satt til side.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandet - Lillehammernb_NO
dc.subjectkommunesammenslåingnb_NO
dc.titleHandlingsrom for medvirkning : en casestudie av lokalpolitiske utfordringer i beslutningsfasen i kommunesammenslåingsprosessennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber96nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel