«Jeg ønsker det egentlig, men vet ikke hvordan». En kvalitativ studie om sosial interaksjon for ungdom med kort botid i videregående skole.

Abstract

Norsk: Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan sosial interaksjon og relasjoner oppleves i den videregående skolen for ungdom med kort botid. Oppgaven er en kvalitativ studie og problemstillingen er som følger: Hvilke hindringer og/eller muligheter i sosial interaksjon opplever ungdom med kort botid i Norge i en flerkulturell videregående skole? Den metodiske tilnærmingen er kvalitative intervjuer av elever ved to skoler. Denne metoden ga meg mulighet til å få ett innblikk i elevenes livsverden. Jeg tok utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv gjennom hele oppgaven og analyserte ut fra dette perspektivet. I analysen ble elevenes opplevelser tolket ut fra Erving Goffmans teorier om interaksjon, kategorisering, stigma og roller. Hovedfunnet i undersøkelsen er at ungdom med kort botid opplever det vanskelig å danne relasjoner til majoritetsungdom. Tittelen på oppgaven sier det meste: «Jeg ønsker det egentlig, men vet ikke hvordan». Ungdommene vet ikke hvordan de skal ta kontakt, eller hva de skal snakke om. Et annet funn som kom frem i undersøkelsen var at ungdommene opplever at de ikke har felles interesser med majoritetsungdommen og det vanskeliggjør interaksjonen mellom de to gruppene. Videre viser undersøkelsen store forskjeller i opplevelsen av interaksjoner og relasjoner for de som går i innføringsklasse og dem som går på ordinær VG1. I innføringsklassen har elevene mange venner i klassen og de opplever gode relasjoner til lærerne. De fire elevene jeg intervjuet som hadde gått i innføringsklasse og nå går på VG1 har lite relasjoner til klassekamerater. Ungdommene med kort botid er ikke sammen med majoritetsungdom på skolen eller på fritiden. I mine funn ble det etterlyst arenaer til å være sammen. Fysisk aktivitet eller aktiviteter som spill ble nevnt som tiltak som kan styrke interaksjonen mellom ungdom med kort botid og majoritetsungdommen. De trenger hjelp til dette og skolen kan gå inn å legge til rette for arenaer for samhandling.

English: The purpose of this thesis is to examine how newly arrived youths experience social interaction and relations in high school. The thesis is a qualitative study and the question of research is following: Which obstacles and/or possibilities in social interaction does the newly arrived youths experience in Norway in a multicultural high school? The methodological approach is qualitative interviews on students of two high schools. This method offered the opportunity to gain an insight into the students’ life world. The thesis is based on a phenomenological perspective throughout, and I also analysed from this perspective. In the analysis, the students’ experience were interpreted throw Erving Goffman’s theories of interaction, categorization, stigma and roles. The main finding in the thesis is that newly arrived youths experience it difficult to form relations to majority students. The title of the thesis says it all: “I really want it, but I don’t know how”. The youths do not know how to make contact, or what to talk about. Another finding in this thesis was that youths feel that they do not have common interests with majority students, of which complicates the interaction between the two groups. Moreover, the thesis points out large differences in the experience of interactions and the relationships of students attending an introduction class and those in a regular high school class. In the introduction class, the students have lots of friends and experiencing good relationships toward their teachers. The four students I interviewed, who came from an introduction class and are now attending an ordinary class, has lesser relationships to classmates. The newly arrived youths and majority students do not spend time together at school or in their spare time. In my findings, there were sought-after arenas to spend spare time alongside majority youths. Physical exercise or activities such as board games were mentioned as contributing factors that might strengthen the interaction between newly arrived youths and the majority students. New students need help with this, and each school can form arenas for integration and co-existence.