| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en analyse av relasjonen mellom de ulike aktørene som er involvert i
prosessen med å produktplassere i norske TV-dramaserier. Aktørene er delt inn i tre grupper,
basert på fagområde: TV-selskaper, innholdsprodusenter og annonsører. Det teoretiske
rammeverket er knyttet til temaet “børs og katedral”, som Frankfurterskolens kritikk av
kulturindustrien og Bourdieus teorier om sosiale felt, og belyser hvordan motsetningen
mellom kulturelle og kommersielle interesser påvirker de arbeidsprosessene som analyseres i
denne oppgaven.
Dataene er innsamlet gjennom kvalitative intervjuer med representanter fra de ulike aktørene,
og deres erfaringer og synspunkter legger grunnlaget for analysen. Utsagn fra aktørene viser at
det oppstår utfordringer i prosessen med å produktplassere som baserer seg både på kulturelle
forskjeller og rent praktiske begrensninger. De kulturelle forskjellene handler om at
informantene kommer fra to ulike bransjer (TV-bransjen og forbruksvare-bransjen), med ulike
mål, interesser og erfaringer. De praktiske begrensningene gjelder hovedsakelig bruk av tid og
penger.
Selv om informantene forteller om utfordringer knyttet til manglende forståelse dem imellom,
er de alle enige om at den redaksjonelle integriteten skal være førende i den kreative
prosessen. Konklusjonen på analysen er at utfordringene som oppstår i prosessen med å
produktplassere kommer av at produktplassering er et relativt nytt fenomen i Norge, og at de
involverte aktørene ennå ikke har rukket å etablere gode rutiner for samarbeid. Behovet for å
finne løsninger er heller ikke stort nok så lenge eksisterende finansieringsløsninger, som
reklamefilmer og sponsoravtaler, lønner seg for alle involverte. Likevel er det grunn til å tro at
produktplassering i TV-drama har potensial, i en tid hvor “binge watching” av dramaserier
kan true reklamepausenes fremtid. | nb_NO |
