Show simple item record

dc.contributor.authorKorbøl, Ola Erling
dc.date.accessioned2017-10-04T07:51:38Z
dc.date.available2017-10-04T07:51:38Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2458222
dc.descriptionMaster i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2017nb_NO
dc.description.abstractSammendrag Problemstilling Målet med denne studien var å få et innblikk i hvordan en supermosjonist påvirker egen og betydningsfulle andre sin helse. Med dette som utgangspunkt ble problemstillingen og forskningsspørsmålet utformet slik; Hvordan påvirkes mental helse og familierelasjoner gjennom aktiv deltakelse i kompetitiv mosjonsidrett? Teori For å forklare funnene fra datainnsamlingen har jeg valgt å sette sammen et teoretisk rammeverk. På det psykologiske plan har jeg valgt Lazarus og Folkman (1984; 1991; 2006) sine teorier omkringstress og stressmestring. Mens Goffman (1959; 1961; 1967; 1974) sine rollespillteorier skal være til hjelp for å forklare samhandling og det som skjer på et mellommenneskelig plan. Ved å benytte seg av begge disse retningene vil de kunne utfylle hverandrepå den måten at det psykologiske forklarer det sosiologiske og motsatt. Metode Datainnsamlingen bestod av kvalitative intervju. Åtte individuelle semistrukturerte intervju med fokus på å få frem informantene sine tanker og meninger omkring tema. Fire supermosjonister (alle menn) og fire koner/samboere ble intervjuet hver for seg i perioden 07.01.17 til 07.02.17. Kriteriene for å kunne delta var; full jobb, bo sammen med kone/samboer og barn og trene mer enn sju timer i uken i snitt. I perioden fra 01.01.17 til 01.05.17 arbeidet jeg i felt med observerende deltakelse av to supermosjonister. Datainnsamlingen ble transkribert, kodet og analysert på en hermeneutisk måte. Der det essensielle er tolkning av empirisk data (Nilssen, 2012). Resultat/konklusjon Resultatet fra datainnsamlingen viser et mønster hos de aktive supermosjonistene der de idealiserer sine aktivitetsvaner. Det er positivt for dem selv i form av å skape positiv energi, ta vare på helsen og være gode forbilder for både barn og samboer/kone. Det er en sunn hobby og den stjeler ikke så mye tid med tanke på at de ikke bruker mye tid på annet i fritiden sin. Flesteparten av de aktive har tydelige symptomer på treningsavhengighet (Overgaard et al., 2014). Dette medfører at de aller helst må trene hver dag, som igjen skaper uro og rastløshet hvis de blir hindret fra å gjøre det (Lazarus, 2006). I mange sammenhenger har supermosjonist og kone/samboer ulikt syn på hvordan sosiale begivenheter skal rammes inn (Goffman, 1974). Resultatet av dette skaperen stressor ovenfor kone/samboer og en fellesnevner fra deres side er at de gjerne kunne sett at man ikke «måtte» så mye og at nivået på mosjoneringen kunne blitt senket et par hakk.nb_NO
dc.description.abstractAbstract Research question The main aim with this study is finding out how a high-volume exerciser affects the health of their own and significant others. The research question were formulated like this; How is mental health and family relationships affected by active participation in competitive recreational sports? Theory In order to explain the findings from the data collection, I did put together a theoretical framework. On the psychological level i have chosen to use theories from Lazarus and Folkman (1984; 1991; 2006) to explain stress and coping. I also used Goffman´s (1959; 1961; 1967; 1974) theories about presentations of self in everyday life to help explain interaction and what happens on an interpersonal level. By utilizing both of these directions they will be able to complement each other in the sense that the psychological explains the sociological and the opposite. Method The data collection consisted of eight individual semi-structured interviews. Four high-volume exercisers (all men) and four wives/cohabitants were interviewed individually in the period 07.01.17 to 07.02.17. The criteria for participation were: Full time job, live with your wife/cohabitant and children and workout more than seven hours a week in average. In the period from 01.01.17 to 01.05.17 I worked with observational participation by two high-volume exercisers. The data collection was transcribed, coded and analyzed in a hermeneutical way (Nilssen, 2012). Findings/discussion Findings from the data collection shows a pattern were the high-volume exercisers idealize their own activity habits. The exercising is positive for themselves in terms of creating positive energy, taking care of health and being good examples for both children and cohabitants/wives. Most of the active exercisers have symptoms of exercise addiction (Overgaard et al., 2014). This means that they most preferably must exercise every day, which in turn creates unrest and restlessness if they are prevented from doing so (Lazarus, 2006). In many contexts the high-volume exerciser and wife/cohabitant have different views on how to frame social events in the everyday life (Goffman, 1974). The result of this creates a stressor for the wives/cohabitants and a common thought from their side, is that they would like to see that the level of exercise could have been taken down a lever or two.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectfolkehelsenb_NO
dc.subjectaktivitetsvanernb_NO
dc.subjectholdningernb_NO
dc.subjectselvbildenb_NO
dc.titleLivet som og med en supermosjonist: Hvordan aktive livsstiler påvirker familierelasjoner og mental helsenb_NO
dc.title.alternativeLife as and with a high-volume exerciser: How active lifestyles shape family relations and mental healthnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801nb_NO
dc.source.pagenumber90nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record