| dc.description.abstract | Det store antallet med flykninger som kom til Norge rundt 2015, har ført til at fokuset på integreringsproblematikk har økt i det norske samfunnet. Blant flyktningene som kom i denne perioden, er det de enslige mindreårige asylsøkerne som er de mest sårbare. Denne oppgaven handler derfor om enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan og deres integreringsprosess i Norge. Derfor har jeg kalt denne oppgaven «Fra tredje til første verden», siden dette er ordene de selv setter på den reisen de har foretatt. Noen av de som kom som enslige mindreårige asylsøkere til Norge, for mellom fire og åtte år siden, har klart å gjennomføre en vellykket integreringsprosess. De behersker det norske språket, har opparbeidet seg et nettverk som også består av nordmenn, og er under utdannelse og i jobb. Hva kommer det av at disse har klart å gjennomføre en vellykket integreringsprosess? At dette spørsmålet stilles, antas å være av stor samfunnsnyttig interesse. Denne oppgaven har derfor følgende problemstilling:
Hvorfor klarer noen enslige mindreårige asylsøkere å gjennomføre en vellykket integreringsprosess i Norge?
Det er gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer av 8 unge menn, som har kommet som enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. Intervjupersonene har satt ord på hvilke utfordringer de har hatt, hvilken omsorg og hjelp de har hatt behov for, og hvilke personlige og miljømessige egenskaper de mener har vært viktig for dem. Denne kunnskapen har vært viktig for å kunne forstå de utfordringer de har stått overfor, og for å få kunnskap om hvilke personlige ressurser de har måttet ta i bruk. Det har også vært viktig for å få kunnskap om hvilke ressurser som har vært viktige i de omgivelsene og de nettverkene de har vært en del av. Fem av intervjupersonene bodde på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, og tre bodde på et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere, den første tiden i Norge. Denne studien viser at de som har bodd på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, har profitert på at de har fått god omsorg og hatt trygge rammer, mens de ventet på behandling av asylsøknaden. De som i tillegg gikk på norsk skole, og deltok på fritidsaktiviteter sammen med sine klassekamerater, kan vise til den mest effektive integreringsprosessen. | nb_NO |
