Autisme i barnehagen : Når lek og læring blir til intensiv og automatisert trening. Et kritisk blikk på hvordan anvendt atferdsanalyse blir praktisert i barnehagen, og hvilken effekt den har.

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg en case studie om hvordan Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) blir praktisert i barnehagen, og hvilke resultater den gir i forhold til opplæringen til en liten gutt på tre år. EIBI faller under anvendt atferdsanalyse som stammer fra den behavioristiske tankegangen om å kunne modifisere atferd ved bruk av belønning. Formålet med oppgaven er å få kunnskap om hvordan barnehagen praktiserer EIBI som opplæringsmetode for et barn med autismespekterforstyrrelser, og se nærmere på effekten av metoden og ulempen ved den. Undersøkelsen i oppgaven er en kvalitativ undersøkelse med utgangspunkt i intervju og observasjon. Det har blitt utført intervju av fagpersoner som er direkte involvert i opplæringen, samt en 13 uker lang observasjon av Truls på tre år. Observasjonen har tatt for seg ulike øvelser som følger retningslinjene til EIBI og sett på hvordan ferdighetene blir innlært og generalisert. I forhold til den kvalitative undersøkelsen har resultatene av observasjonen blitt knyttet opp mot ulik teorier, og i den forbindelse vises det til Kanner (1943), Lovaas,(1987) og Baron-Cohen (1995, 2002) . Oppgaven vil også bære preg av tidligere og pågående forskning som blant annet; Courchesne (2011), Gillberg (1988,2012), Eikseth (2012) og Smith (2010). Sentrale funn i oppgaven har blitt satt i et kritisk lys av teorien, hvor det blir drøftet hvilken innvirkning effekten av metoden kan ha på barnet.