Bruk av balansert målstyring i politietaten

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke bruken av balansert målstyring i politietaten. I oppgaven er Upper Echelon perspektivet samt betingelsesteori, benyttet i et forsøk på å forklare hva som gjør at noen benytter balansert målstyring og andre ikke. Avhandlingen besvarer følgende problemstilling: «I hvilken grad brukes balansert målstyring i politietaten, og hvilke faktorer påvirker bruken?» For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført en kvantitativ studie, i form av en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt til administrasjonssjefer og økonomisjefer i 27 politidistrikter og fem særorganer. Totalt 26 politidistrikter og særorganer besvarte undersøkelsen. Resultatene fra spørreundersøkelsen dannet så grunnlag for først å se på hvor utbredt bruken av balansert målstyring var, deretter for å se hva som påvirket bruken. For å diskutere det sistnevnte benyttet vi oss av Upper Echelon perspektivet og betingelsesteori, hvor vi ved hjelp av blant annet karakteristika ved økonomi- og administrasjonssjefene kunne forklare hvilke faktorer som påvirket bruken. Resultatene fra avhandlingen tyder på at balansert målstyring blir brukt blant lederne hos flere politidistrikter og særorganer i politietaten. På en skala fra 1 til 5 viste resultatene fra spørreundersøkelsen at gjennomsnittlig uttalt bruk av balansert målstyring, var like i overkant av 3. Videre tyder resultatene på at karakteristika ved lederne som alder og antall år med høyere utdanning, har signifikant sammenheng med bruken av balansert målstyring. Det samme gjelder for i hvor stor grad distriktene og særorganene er ekstrovert. Disse funnene underbygger tidligere forskning. De andre variablene som ble testet, ansiennitet, erfaring fra privat sektor, kjønn og størrelse, bidro i mindre grad til å forklare bruken av balansert målstyring i politiet. Dette er verken med på å underbygge eller svekke tidligere forskning, da resultatene av tidligere forskning på området som har inkludert disse variablene har spriket. Studien indikerer at bruken av Upper Echelon perspektivet er relevant innen politiet, da administrasjonssjefer og økonomisjefer har god kjennskap samt stor påvirkningskraft på politidistriktets og særorganets valg av styringsverktøy.

Abstract (engelsk sammendrag) The purpose of this dissertation was to study the use of balanced scorecard in the Norwegian police department. The Upper Echelon perspective and condition theory have been used in an attempt to explain what makes someone use balanced scorecard, and others not. The study answers the following question: «To what extent is balanced scorecard in the police department used and what factors affect the use?» To answer the study question, a quantitative approach was applied, by using a questionnaire. A questionnaire was sent to chief economists and heads of administration in 27 police districts and 5 specialized agencies. A total of 26 police districts and special agencies responded to the questionnaire. The results of the questionnaire were first used to describe general use of balanced scorecard, and then to assess determinants of the use. In order to discuss the latter, we used the Upper Echelon perspective and condition theory. Here we could explain which factors affected the use, using among other things, the characteristics of the administration- and finance managers. The findings of this study indicate that balanced scorecard is being used by leaders of several police districts and special agencies in the police department. On a scale between 1 and 5, the average stated use of balanced scorecard was slightly over 3. Furthermore, the results indicate that the characteristics of managers, such as age and number of years of higher education have a significant effect on the use of balanced scorecard. The same applies to the extent to which the districts and special agencies are extroverted. These findings support existing literature. The other variables tested, experience from the private sector, gender and size of the district or agency, contributed less to explain the use of balanced scorecard in the police department. This does not substantiate or impair previous research, as the previous research in the field that have included these variables has showed several different results. The study indicates that the use of the Upper Echelon perspective in the police department is relevant. This is because administration- and financial managers have sound knowledge of and great influence on, which management tools the police district and the specialized agency choose to use.