Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVesterheim, Siri Ottinsen
dc.date.accessioned2018-04-24T11:05:22Z
dc.date.available2018-04-24T11:05:22Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2495662
dc.descriptionMastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Innlandet, 2017.nb_NO
dc.description.abstractNorsk: Dette er en mastergradsoppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark, 2017. Oppgaven er en kvalitativ studie av montessoripedagogers tilnærming til minoritetsspråklige barns andrespråk, og problemstillingen lyder som følger: Hvordan oppfatter montessoripedagoger sitt arbeid med andrespråk i barnehagen? Formålet er å belyse dette området gjennom å undersøke og beskrive dagens språkpraksis, sett fra pedagogenes ståsted. Den metodiske tilnærmingen for undersøkelsen er kvalitative intervju av pedagoger tilknyttet montessoribarnehager der det går minoritetsspråklige barn, og observasjon av deres andrespråkarbeid. Jeg vurderte metodene til å være velegnet fordi de ville hjelpe meg å gå mer i dybden på temaet. Analysen er på grunnlag av et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Informantenes erfaringer har blitt tolket ut ifra en todelt teori – montessoripedagogisk teori, og teori på andrespråktilegnelse ved Jim Cummins og Stephen D. Krashen. I tillegg har jeg benyttet Gunhild T. Alstad, Ofelia Garcìa og Roma Chumak- Horbatsch for å avdekke ulike barnehagefaglige språkpraksiser i lys av en sosial forforståelse. Funn fra denne studien antyder at den over hundre år gamle montessoripedagogiske metoden støttes av nyere andrespråkteori. Undersøkelsen viser at montessoripedagoger jobber med andrespråket som en naturlig del av språkarbeidet, og i tilfeller der det mangler kompetanse på andrespråket blir andre strategier valgt for å opprettholde en inkluderende praksis. Undersøkelsen gir en antydning om at de minoritetsspråklige barna er i en sårbar situasjon, og av den grunn vil pedagogens kompetanse kunne bli avgjørende for hvor vellykket språktilegnelsen til barnet blir. Teori viser at barnets språkferdigheter danner utgangspunktet for læringssituasjonen. Fundamentet som språkarbeidet i alle tilfeller må baseres på, handler om å skape en grunnleggende trygg relasjon med barnet: Dette vil i neste omgang kunne bidra til en mer tillitsfull deltakelse i språkarbeidet. Oppgavens funn ble naturligvis formet av de teoretiske perspektivene jeg har valgt. Annen teori kunne ledet oppgaven i en annen retning.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: This is a thesis concerning adaptive learning at Høgskolen i Hedmark, Norway. It is a qualitative study of the approach taken by practitioners of the Montessori school of thought in regard to the second language acquisition of minorities. The main question goes as follows: How do Montessori educators working in kindergartens perceive their own work in regard to second language acquisition? The purpose is to shed some light on this field by looking into and describe the current methodology, as understood by the educators themselves. The methodical approach behind the survey is based on qualitative interviews of educators in montessori kindergartens with minorities, and an observation of their work and methods in regards to second language acquisition. The methods were evaluated to be fitting as they would allow me to go deeper into the material. The analysis is based on a phenomenological and hermeneutical perspective. The informants experiences have been interpreted and understood based on two separate, but interlinked theories: The Montessori educational theory and Jim Cummins’ and Stephen D. Krashen’s theory of second language acquisition. In addition, I have used the theory of Gunhild T. Alstad, Ofelia Garcìa and Roma Chumak- Horbatsch to uncover different language practices used in kindergartens, especially in light of a pre-existing social understanding. The findings from this study indicate that newer second language studies to a large extent support the historically based montessori educational methodology. The survey shows that educators who practice and take advantage of the montessori methodology work with the second language as a natural part of the language teaching. In cases where the language competence is lacking, other strategies are chosen to maintain an inclusive atmosphere. The survey indicates that the children of minorities often are in a vulnerable situation, leading to an increased importance regarding the educators’ ability to successfully teach the second language to these children. Theories show that the child’s language skills lay the foundation for the learning situation. All language acquisition must be based on creating a solid and safe relation with the child. This will contribute to an increased motivation and participation in the language acquisition, based on a trustworthy relationship between both parties. The findings of this survey were naturally formed by the theoretical framework I have chosen. Obviously, another theoretical foundation could have leaded the findings in a different direction.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectMITOnb_NO
dc.subjectinkluderingnb_NO
dc.subjectbarnehagennb_NO
dc.subjectminoritetsspråkligenb_NO
dc.subjectbarnnb_NO
dc.subjectmontessorinb_NO
dc.titleInkludering av minoritetsspråklige barn i barnehagen. En studie av montessoripedagogers refleksjoner om barns språkutvikling og andrespråktilegnelse.nb_NO
dc.title.alternativeIncluding minority language children in the kindergarten.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO
dc.source.pagenumber100nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel