”Det er jo min skyld” – en diskursanalyse av #jegblevvoldtaget

Abstract

Norsk: Den danske avisen Dagbladet Information hadde vinteren 2016 en kampanje på nettsiden som de kalte #jegblevvoldtaget. Her oppfordret de kvinner til å dele sine personlige opplevelser med overgrep. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan subjektene konstitueres i denne diskursen. Jeg har analysert tekstene ved hjelp av diskursanalyse, metaforanalyse, narratologi og computer-mediated discourse analysis. Da ordene ”skyld” og ”skam” forekom i mange av historiene, har de dannet utgangspunkt for undersøkelsen. Funnene antyder at #jegblevvoldtaget konstituerer kvinnene som medskyldige i voldtekt. Grunnen til det er at språket speiler kvinnenes personlige opplevelser, der ”skyld” og ”skam” er nøkkelord. Både metaforene og fortellingene blir konstruert rundt disse begrepene. Det blir således en individorientert diskurs, og ikke en samfunnsorientert diskurs – den handler om hva offeret har gjort galt, og ikke hva samfunnet bør gjøre med problematikken. Andre grunner til at kvinnene konstitueres som medskyldige, er at tekstene i liten grad er kontekstualisert, og fordi den digitale plattformen ikke åpner for dialog. Fortellingene reflekterer den virkeligheten kvinnene erfarer, men ved å sette historiene på trykk, kan en spørre seg om ikke Dagbladet Information bidrar til å reprodusere de samme kritikkverdige forholdene. Oppgaven retter således et kritisk søkelys mot å bryte tabuer i digitale medier uten å på forhånd ha vurdert hvilken innflytelse mediet har på diskursen.

English: The Danish newspaper Dagbladet Information had a campaign on their website, entitled #jegblevvoldtaget. Here women were encouraged to share their personal stories concerning rape. In this study, I have looked at how the subjects are constituted within this discourse. I have analyzed the texts using discourse analysis, metaphor analysis, narratology and computer-mediated discourse analysis. Since the words “shame” and “guilt” were used frequently in the stories, I have analyzed the texts focusing on those words. The findings suggest that #jegblevvoldtaget constitutes the women as accomplices to rape. The reason for this is, is because the language reflects the women’s personal experiences, where “guilt” and “shame” are key words. Both the metaphors and the narratives are constructed around these terms. In that way, it becomes an individually oriented discourse, and not a socially oriented discourse – it´s about what the victims have done wrong and not how the society should deal with the problem. Other reasons the women are constituted as accomplices, are because the texts are to a very little degree contextualized, and because the medium doesn’t facilitate dialogue. The narratives reflect the reality the women experience, but by publishing these stories, one can ask if Dagbladet Information reproduces the same critical conditions. This study shines a critical light on writing about taboos in online papers, without considering the impact the medium has on the discourse.