Bør agronomutdanningen i Norge forandres? En sammenligning mellom det norske og det tyske utdanningssystemet

Abstract

Denne bacheloren sammenligner den norske agronomutdanningen på videregående skole (VGS) med det tyske. Dette er for å finne ut om det er noe vi kan lære av den tyske landbruksutdanningen for å forbedre vårt tilbud her i Norge. Problemstillingens fokus: 1. Hvordan er den norske agronomutdannelsen i forhold til den tyske? 2. Er det noe vi kan lære for å forbedre vår agronomutdannelse i Norge? Studiet er basert på læreplaner, offentlige utredninger og rapporter. I tillegg, har jeg korrespondert med nøkkelpersoner i Norge og Tyskland som har vært eller er involvert i landbruksutdanningen. Det som framkommer etter drøftingen er at landbruksutdanningen i Norge har en del vesentlige forskjeller sammenlignet med den i Tyskland. Ved å se på den tyske utdanningsmodellen kommer det fram tydelig hva som bør reflekteres og eventuelt forbedres her i Norge. Forbedringspotensialet ligger litt i teoretiske, men mest i den praktiske tilnærmingen av utdanningen. Flere faktorer tyder på at den norske agronomutdanningen har hatt alt for lite fokus på det praktiske. Situasjonen er mulig å forbedre med en kombinasjon av mer spesialiserte skoleår i fra starten og muligheten til å gå ut i lære. Sammen kan dette heve utdanningens kvalitet.

This bachelor compares the Norwegian upper secondary level agricultural education with its German counterpart. Here the objective is to find out whether there is anything we can learn from the German agricultural education to improve our approach here in Norway. The following study questions have been used as a focus: 1. How is the Norwegian agricultural education compared to the German? 2. Is there anything we can learn to improve our agricultural education in Norway? The study is based on curricula, publications of public inquiries and reports. In addition, various Norwegian and German professionals have been consulted due to their previous or present involvement with the agricultural education What emerges from the discussion is that the agricultural education in Norway has some significant differences when compared to the German. A closer look at the German model, gives some indications as to what may be improved in Norway. The identified potential for change is to a lesser degree linked to the focus on agricultural theory. First and foremost, the potential for improvement seems to lie in the practical and participatory approach. This indicates that the Norwegian agricultural education should increase its focus on practical work. This can be improved with a combination of early specialization during upper secondary education and the opportunity to do an apprenticeship. combined this may increase the quality of education.