Argumenter og forventninger knyttet til ny femårig grunnskolelærerutdanning

Abstract

Norsk: Meninger og debatt om hva som skal være innhold og form på grunnskolelærerutdanninga i Norge er ikke et nytt fenomen. Allerede ved oppstarten av de første statlige lærerseminarene grunnlagt tidlig på 1800-tallet, var det offentlig debatt om dette. Norsk lærerutdanning har etter dette vært gjenstand for mye diskusjon, utvikling, endring og reformer. Denne oppgaven tar utgangspunkt i lærerutdanningsreformen fra 2017, med innføring av obligatorisk femårig grunnskolelærerutdanning. Oppgavene søker å belyse noen av de ulike argumentene som var oppe i den offentlige debatten. Argumenter for i og imot femårig lærerutdanning vil bli presentert og drøftet opp mot hverandre. Disse argumentene er først og fremt hentet fra spørretime i Stortinget og utvalgte artikler fra media. I store deler av argumentasjonen får vi også innblikk i ulike forventninger knyttet til den nye reformen. I tillegg vil oppgaven presentere meninger som rektorer i grunnskolen har om denne nye lærerutdanningsreformen. Denne informasjonen er innhentet gjennom intervjuer av tre rektorer i grunnskolen. Viktige funn i denne oppgaven er blant annet at man ikke er enige om hvilke resultater innføring av obligatorisk femårig grunnskolelærerutdanning vil bringe, ei heller hvilken retning grunnskolelærerutdanninga skal ta for få de best kvalifiserte lærerne i en skole i stadig utvikling.

English: Opinions and debate considering content and form of the teacher training programme is not a new phenomenon in Norway. From the first teacher seminars where founded in the early 19th century, there have been a public debate regarding the education of teachers. Norwegian teacher training programme have been subject of discussion, development, changes and reforms. This assignment is based on the reform of 2017, with the introduction of a mandatory five-year teacher training programme. Arguments for and against five-year teacher training will be presented and discussed up against each other. These arguments are primarily from Stortingets spørretime and selected writings in the media. In parts of the argumentation give us insight into different expectations regarding this new reform. Through interviewing principals in grunnskolen would their expectations towards the new reform be central. Important findings in this assignment are that different parts of the discussion cannot agree on the results of the reform, nor what direction they want the teacher training programme to take to give the most qualified teacher in a developing school.