Sykepleie i demensomsorgen - frivillighet eller tvang

Abstract

Bakgrunn: Fram mot år 2040 er det forventet en fordobling av personer med demens i Norge. Vi har erfaringer med at tvang og makt oppstår oftest i stellesituasjoner hos personer med demens og kan føre til etiske utfordringer. Med dette ønsker vi å rette fokuset mot personer med alvorlig demens og hvordan sykepleieren kan forhindre tvang og makt. Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse hvordan helsepersonell kan unngå makt og tvang i stellesituasjoner. Vi ønsker å tilegne oss mer kunnskap om dette temaet og vi ønsker med oppgaven å bidra til å øke kvaliteten på sykepleieutøvelsen til personer med alvorlig demens. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleieren unngå makt og tvang i ivaretakelsen av personlig hygiene hos personer med alvorlig demens, samt ivareta autonomi, integritet og verdighet?» Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på forskning, aktuell litteratur og egne praksiserfaringer. Konklusjon: Å unngå tvang krever tid, kunnskap og ressurser. Sykepleierens holdninger preger også tvangsbruken. Veien mellom frivillighet og tvang er kort. Tvang oppstår ofte i stellesituasjoner som fører til etiske utfordringer. Sykepleieren har et stort ansvar når det gjelder å vurdere hva som er til pasientens beste. Det finnes ulike alternative strategier for å unngå tvang. Hvis en har kunnskap om disse kan det bidra til at situasjonen går mot frivillighet fremfor tvang. I tillegg er bevisst kommunikasjon avgjørende i møte med denne pasientgruppen for å forhindre tvang. Lovendringen i 2009 har trolig økt bevisstheten rundt bruk av tvang.