Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHanserud, Rune
dc.date.accessioned2018-10-26T11:42:29Z
dc.date.available2018-10-26T11:42:29Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2569781
dc.descriptionMastergradsoppgave i realfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2018.nb_NO
dc.description.abstractNorsk: Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie (casestudie innenfor et fenomenologisk perspektiv) som har studert fire videregående elever i arbeid med lineære funksjoner. Studiet har sett på hvilke kunnskaper elevene har opparbeidet seg om lineære funksjoner, der undervisningen har hatt et betydelig innslag av Geogebra. Bakgrunnen for studien er blant annet personlige erfaringer som at elever ønsker å få en brukermanual til Geogebra. Denne kan i detalj fortelle dem hva de skal gjøre for å løse ulike oppgaver. Dette har vist seg å gi gode utslag for de svake elevene, og de har klart å få ståkarakter i faget, uten egentlig å ha skjønt veldig mye. Matematikk-kurset som informantene i dette studie følger, legger opp til at store deler av pensum kan løses med Geogebra. Sett opp mot forventninger og krav som læreplanen stiller om digitale ferdigheter og det som er omtalt over, ble det interessant å studere elevenes kunnskaper i arbeid med lineære funksjoner. Rammeverket for oppgaven bygger i all hovedsak på Hiebert & Lefevre (1986) begrepspar prosedyrekunnskap og begrepskunnskap, samt koblingen mellom disse. Informantene i studiet ble satt til å løse et sett med oppgaver, deretter intervjuet med utgangspunkt i de individuelle løsningene av oppgavesettet. Intervjuene ble transkribert og deretter analysert ut fra det gitte rammeverket. Analyseverktøyet er utarbeidet etter definisjonene til Hiebert & Lefevre (1986), med innslag fra andre sentrale personer som Brownell (1956), Holt (1964), Kilpatrick, Swafford & Findell (2001), Krutetskii (1976) og Rachlin (1981). Analysen, tolkningen og flere funn støtter mye av den koblingen Hiebert & Lefevre (1986) gjorde mellom prosedyre- og begrepskunnskap. Sammenhengen mellom disse er mer sammensatt enn å tenke på de som to statiske kunnskapstyper. Hovedfunnet dreier seg om koblingen mellom disse kunnskapstypene, og hvordan elevene viser at de har skjønt sammenhengen mellom ulike representasjoner. Representasjonene som blir brukt er etter Janvier (1978), og hvordan disse benyttes for å løse oppgaver om lineære funksjoner.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: This master’s thesis is a qualitative study (case study applying a phenomenological perspective) which has observed four students in their work with linear functions where the education has had a significant element of use of Geogebra. The background for the study is, among other things, personal experiences such as students wishes to have a user’s manual for Geogebra. This can explain them what to do in detail to solve different tasks, which in turn has proven to give positive effects for the weaker students where they have been able to receive a pass grade without really having understood much. The course in mathematics that the informants in this study follow is set so that large parts of the curriculum can be solved by using Geogebra. Considering the expectations and criteria in the curriculum concerning digital skills, and what is explained above, it was interesting to observe the students’ knowledge when working with linear functions. The framework for this task is mainly based on the works by Hiebert & Lefevre (1986) about the two kinds of knowledge labelled procedural knowledge and conceptual knowledge, and the relationship between these. The informants in the study were presented with a set of tasks to solve and were subsequently interviewed using the individual solutions of the task set as the starting point. The interviews were transcribed and then analysed using the framework given. The analytical tool is designed using the definitions of Hiebert & Lefevre (1986), with contributions from other central persons such as Brownell (1956), Holt (1964), Kilpatrick, Swafford & Findell (2001), Krutetskii (1976) and Rachlin (1981). The analysis, interpretation and several findings support much of the connection Hiebert & Lefevre (1986) made between procedural knowledge and conceptual knowledge. The link between the two concepts is more complex than to view them as static types of knowledge. The main finding revolves around the connection between these two types of knowledge, and how the students show that they have understood the link between various representations. The representations used are based on the work of Janvier (1978), and how these are used to solve tasks concerning linear functions.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectrealfagnb_NO
dc.subjectMREALnb_NO
dc.subjectlineære funksjonernb_NO
dc.subjectGeogebranb_NO
dc.titleEn casestudie av fire videregående elevers kunnskaper om lineære funksjoner i arbeid med Geogebranb_NO
dc.title.alternative«A case study of four high school students knowledge of linear functions when using Geogebra»nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410nb_NO
dc.source.pagenumber110nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel