GPs' perceptions of the role of the GP in Norway in relation to the process of medicalization

Abstract

Background: Primary health care is an important area for health promotion and public health. A basic challenge for health service is, however, that the possibilities and needs exceed the resources. Prioritization is therefore considered as essential to ensure a fair distribution and full utilization of recourses. Further, overuse of medical services is a well- documented and widespread problem internationally, especially in high income- countries. Medicalization; the process by which some non-medical aspects of human life become to be considered as medical problems, is recognized as a driver of overuse. It may result in the treatment of essentially healthy patients in whom potential benefit is small and likely to be outweighed by harms. The potential processes of medicalization and overuse of medical services is therefore important to consider with the aim of a healthcare system which ensures a health promoting, fair and full utilization of resources. The knowledge of how those at the centre of primary healthcare in Norway, the general practitioners (GPs), perceive these potential processes, is however limited. Aim: The purpose of the study was to provide a better understanding of how Norwegian GPs’ perceive the GP role and the context which surrounds it, in relation to potential processes of medicalization in the Norwegian society. Methods: The study had a qualitative approach. 15 semi- structured interviews of GPs’ in south- and- mid- Norway were conducted. Results and conclusion: The GPs’ described the gatekeeper function as an important part of their role. The findings, however, suggest that GPs perceive this role as difficult and that the GPs gatekeeper function may not be sufficient prevent overuse of medical services in Norway. Furthermore, medicalization appeared as a useful concept toward making sense of GPs perceptions of their role and the surrounding context in the 21th century in Norway. The GPs` were largely characterized by scepticism to what they considered to be an expansion of the medical field, including medicalization processes, and considered it as part of their role to counteract these processes. This, as a means to prevent overuse of medical services, but also to reduce health anxiety, improve quality of life and avoid harm to patients. The findings, however, also demonstrate that the GPs’ were experiencing an increasing pressure to expand the health service's field of work, and indicate that GPs presently are more subordinate in the expansion or contraction of medicalization in the Norwegian society. The study identifies that the GPs` experienced a wide range of aspects affecting potential processes of medicalization and overuse of medical services in the Norwegian primary health care. This included: increasing expectations / demands from patients and other institutions in society; increasing time pressure in general practice; the context of patient-centred medicine; lack of clarity in signals of prioritization from the authorities, as well as; standards set in clinical guidelines and the specialist health services. Implications: The study implies that the complexity of these aspects is important to consider with regards to policy aimed at prioritizing within primary healthcare, potential overuse of medical services or unwarranted processes of medicalization. Policy aimed at these areas should include clearer signals on prioritizing from the authorities, both directed towards primary health care and the general public. In addition, balanced information concerning the benefits and harms of medical intervention should be addressed in the public discourse.

Norsk sammendrag: Bakgrunn: Primærhelsetjenesten er et viktig område for helsefremmende arbeid og folkehelse. En grunnleggende utfordring for helsetjenesten er at mulighetene og behovene overstiger ressursene. Prioritering anses derfor for å være nødvendig for å sikre full utnyttelse av ressurser og en rettferdig fordeling. Videre er overbruk av medisinske tjenester et veldokumentert og utbredt problem internasjonalt; spesielt i høyinntektsland. Medikalisering; prosessen hvor ikke-medisinske aspekter av menneskelivet blir betraktet som medisinske problemer, er anerkjent som en driver av overbruk. Medikalisering kan resultere i behandling av hovedsakelig friske pasienter hvor den potensielle fordelen er liten og sannsynligvis vil oppveies av skader. Potensielle medikaliseringprosesser og overbruk av medisinske tjenester er derfor viktig å vurdere, med mål om et helsevesen som sikrer helsefremmende, rettferdig og full utnyttelse av ressurser. Kunnskapen om hvordan de i sentrum av primærhelsetjenesten i Norge, fastlegene, opplever disse potensielle prosessene er imidlertid begrenset. Formål: Formålet med studien var å gi en bedre forståelse av hvordan norske fastleger opplever fastlegerollen og konteksten som omgir den, i relasjon til potensielle medikaliseringsprosesser i det norske samfunnet. Metode: Studien hadde en kvalitativ tilnærming. 15 semistrukturerte intervjuer av fastleger i Sør- og Midt-Norge ble gjennomført. Resultater og konklusjon: Legene beskrev portner-funksjonen som en viktig del av deres rolle. Funnene indikerer imidlertid, at legene oppfatter denne rollen som vanskelig og at portnerfunksjonen ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å forhindre overbruk av medisinske tjenester i Norge. Videre fremsto medikalisering som et nyttig konsept i forståelsen av fastlegers opplevelser av sin rolle og konteksten som omgir den, i det 21. århundre i Norge. Legene var i stor grad preget av skepsis til det de anså for å være en ekspansjon av det medisinske området, inkludert medikaliseringsprosesser, og betraktet det som en del av deres rolle for å motvirke disse prosessene. Dette, som et middel for å forhindre overbruk av medisinske tjenester, men også for å redusere helseangst, forbedre livskvalitet og for å unngå skade av pasienter. Funnene viser imidlertid at fastlegene opplevde et økende press om å utvide helsetjenestens arbeidsområde og indikerer at fastleger i dag er mer underordnet i utvidelsen eller innsnevringen av medikalisering i det norske samfunnet. Studien identifiserer at fastlegene erfarte et bredt spekter av aspekter som de opplever at påvirker potensielle medikaliseringsprosesser og overforbruk av medisinske tjenester i den norske primærhelsetjenesten. Dette inkluderte; økende forventninger/ krav fra pasienter og andre institusjoner i samfunnet; økende tidspress i allmennpraksis; konteksten av pasientsentrert medisin; manglende tydelighet i signaler rettet mot prioritering fra myndighetene, samt; standarder satt i kliniske retningslinjer og spesialisthelsetjenesten. Implikasjoner: Studien antyder at kompleksiteten av disse aspektene er viktig å vurdere med hensyn til politikk som retter seg mot prioritering innen primærhelsetjenesten, potensiell overbruk av medisinske tjenester eller uønskede medikaliserings prosesser. Politikk som sikter på å forebygge overbruk bør inneholde klarere signaler om prioritering fra myndighetene, både rettet mot primærhelsetjenesten og allmennheten. I tillegg bør balansert informasjon om fordelene og ulempene ved medisinsk intervensjoner også adresseres i den offentlige diskursen.