Show simple item record

dc.contributor.authorHolm, Sverre
dc.date.accessioned2018-12-03T08:56:05Z
dc.date.available2018-12-03T08:56:05Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2575714
dc.description.abstractSamtidig med at EU-kommisjonen var i gang med å utarbeide et nytt personvernregelverk, i 2011, slo Datatilsynet alarm om kommunesektorens behandling av personopplysninger. Denne masteroppgaven er en casestudie som undersøker om lovarbeidet i Brussel og praktisering av loven i kommunene – to sider av samme sak – møttes på noe tidspunkt i årene etter. Og, blir innbyggernes personopplysninger bedre ivaretatt i 2018 enn de var i 2011? EUs personvernforordning følges med norske øyne og kommunenivået som perspektiv fram til den ble vedtatt i mai 2016. Åpne kilder om norske aktørers deltakelse, nasjonal koordinering og norske posisjoner har få indikasjoner på at man fra norsk side har brukt mulighetene til å påvirke innholdet i forordningen. Det er heller ingen formelle spor etter konsultasjoner med kommunene eller sektorinnspill til nasjonale posisjoner. Kommunenes egen vurdering av status for personvernet i 2017 er innhentet gjennom en undersøkelse og et rammeverk til en modenhettskala er utviklet. Resultatene er gyldige for den femtedel av kommunene som deltok, men kan ikke generaliseres på grunn av skjevfordeling både geografisk og i folketall. Statistiske analyser av svarene er tolket ved hjelp av virusteorien (Røvik, 2011) og målt mot en modenhetsskala som er utviklet. Kommuner som gjennomgår styringssystemet årlig anser seg mer modne i å behandle personopplysninger enn andre. Lokale hendelser, medieoppslag, ressurser og medarbeideres vilje til å følge regelverket ser også ut til å påvirke hvor modne kommunene oppfatter seg. Om kommunen har personvernombud eller ikke syntes derimot ikke å ha noen innvirkning på egenvurderingen. 70 % svarte at de har internkontroll, en svak økning (3 %) fra 2011. I Datatilsynets undersøkelse fra 2011 var det dobbelt så stor sannsynlighet for at de største kommunene hadde internkontroll i forhold til de minste. Denne forskjellen fant vi ikke i 2017. Hver femte kommune som hadde internkontroll i 2011 hadde det ikke lenger høsten 2017.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandetnb_NO
dc.titlePersonvern, europeisering og norske kommunernb_NO
dc.title.alternativeData Privacy, Europeanization, and Norwegian Municipalitiesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber143nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record