Oppvekstrevirets effekt på habitatvalg hos voksne ulver: Utredning om ulv og bosetting del 4

Abstract

Vi undersøkte hvorvidt graden av menneskelig påvirkning i skandinaviske ulvers oppvekstrevir kunne forklare noe av variasjonen i deres habitatvalg og områdebruk i forhold til menneskelig aktivitet og infrastruktur. Først testet vi hypotesen om oppvekstpåvirket habitatpreferanse (OPHP) ved etablering av eget revir, det vil si hvorvidt ulver under spredning var påvirket av egenskaper ved oppvekstreviret, deriblant faktorer relatert til menneskelig aktivitet, når de valgte å etablere seg i eget revir. Siden spredningsavstand kan ha en betydning for likhetsgraden mellom oppvekstrevir og etablert revir, og hanner ofte sprer seg lenger enn hunner, testet vi om spredningsavstand og kjønn kan være av betydning, og vi testet ulike metoder for å definere tilgjengelig habitat. Deretter testet vi hypotesen om OPHP ved ulvers habitatvalg innenfor det etablerte reviret, med to konkurrerende hypoteser: A) Ulver som er eksponert for høy grad av menneskelig aktivitet i oppvekstreviret vil senere unngå menneskelig aktivitet og infrastruktur innenfor sitt etablerte revir. B) Ulver som er eksponert for høy grad av menneskelig aktivitet i oppvekstreviret vil senere selektere for menneskelige strukturer i det etablerte reviret på grunn av en tilpasning eller habituering til menneskelig aktivitet. Vi fant at ulvetisper, og til en viss grad hanner, med kort spredningsavstand fra oppvekstreviret fortrinnsvis valgte å etablere revir i områder som lignet oppveksthabitatet, uavhengig av definisjonene på tilgjengelig habitat og habitatlikhet. Dette var ikke tilfellet for ulver som vandret over lengre avstander. Vi fant også svak men konsistent støtte for at ulvepar der tispa var oppvokst et område med stor grad av menneskelig aktivitet unngikk menneskelig påvirkning innenfor sitt etablerte revir. For hanner var dette mønsteret mindre tydelig. Noe av bakgrunnen for denne utredningen var en bekymring blant folk bosatt i ulveområder for om ulver som vokser opp i områder med stor grad av menneskelig aktivitet vil vise oppsøkende atferd overfor mennesker. Våre funn antyder derimot at ulver som er blitt eksponert for større grad av menneskelig påvirkning i oppvekstreviret muligens unngår nærhet til menneskelig bosetting og infrastruktur innenfor sine revir senere i livet. Metodene brukt i denne studien kan være nyttige for videre forskning på og forvaltningen av ulv i Skandinavia og andre steder, både for å vurdere om ulvenes respons på erfaring med menneskelig aktivitet endrer seg med eventuelle endringer i ulvebestanden eller menneskenes bosettingsmønstre, men også for å sammenligne ulvers respons i Skandinavia med andre deler av Europa der ulven er i ferd med å reetablere seg i områder med langt høyere befolkningstetthet.

English: We investigated whether the degree of natal exposure to anthropogenic influences could explain some of the variation in the selection of habitat with regard to anthropogenic factors in Scandinavian wolves. In the first part of the study we tested whether anthropogenic influences in the natal habitat might affect the choice of a breeding territory. Because dispersal distance may influence habitat similarity between natal and established territories, and mammals often show male-biased dispersal, we investigated the importance of dispersal distance and sex, and we tested alternative methods for defining habitat availability. In the second part of the study we evaluated whether the natal habitat may affect the habitat selection of wolves within their established territories, and we tested two competing hypotheses. A) Wolves exposed to a high degree of human activity in the natal territory may avoid human-related features within their established territory. B) Wolves exposed to a high degree of human activity in the natal territory may select for human related features in the established territory because of a certain degree of adaptation or habituation to human activity. We found that female, and to a smaller degree male wolves with short dispersal distances established in natal-like habitat types, regardless of the definition of habitat availability and habitat similarity. This was not the case for wolves that dispersed longer distances. We also found weak but consistent statistical evidence that wolf pairs in which the female had dispersed from a natal territory with a high degree of anthropogenic influence tended to select areas further away from humans within their established territory. The effects of the natal territory of the males was less clear. Part of the background for this evaluation was a concern among people living in wolf areas that wolves growing up in areas with high anthropogenic influence would seek human activity. On the contrary, our results suggest that wolves that have been exposed to larger degrees of anthropogenic influence in the natal territory may avoid proximity to human settlements and infrastructure inside their established territories. Our methodological approach may be useful for the continued wolf research and management in Scandinavia and elsewhere, both for the monitoring of whether wolves’ response to exposure to humans changes following changes in the wolf population or in the patterns of human settlement, but also to compare the response of wolves in Scandinavia to those in other parts of Europe, in which wolves are recolonizing areas of much higher anthropogenic influence.