Genetisk diversitet og struktur: I en metapopulasjon av storsalamander (Triturus cristatus) i seks kunstig anlagte dammer

Abstract

Det ble tatt vevsprøver fra 190 storsalamandere (Trituritus cristatus) fra seks kunstig anlagte dammer (0,21-4,4 da overflate) med en antatt metapopulasjon struktur, i Stange kommune i Hedmark. Det ble analysert på 10 mikrosatellitter, og genetisk diversitet, uttrykt ved allel «richness» og heterozygositet, varierte fra henholdsvis 2,99 – 3,83 og 0,429 – 5,47. Diversiteten var høyest i de to største dammene (2,0-4,4 da overflate), og var på nivå med verdier som er funnet i naturlige dammer i Norge. Den nest største dammen var 10 år gammel, og den nyeste av alle de seks dammene, men hadde likevel høyest genetisk diversitet. Genetiske forskjeller var minst mellom dammer som lå 100-200 m fra hverandre, og bekreftet andre undersøkelser ved at genetiske forskjeller gjenspeiler topografi og vegetasjonsdekke. Salamandere beveger seg helst i fuktige områder med skogdekke, og unngår grusveier og åpne flater. Det var liten utveksling mellom populasjonene, og signifikante FST verdier unntatt mellom de som lå med < 200 m avstand.

English: Tissue samples were taken from 190 Northern crested newts (Trituritus cristatus) from six artificially constructed ponds (0,21-4,4 da surface) with an assumed metapopulation structure, in Stange municipality in Hedmark. Ten micro-satellites were analyzed, and genetic diversity, expressed by allele richness and heterozygosity, expressed as allelerichness and heterozygocity (expected) was highest in the two largest ponds (2,0-4,4 da surface), and was similar to values found in natural ponds in Norway. The second largest pond was 10 years old, and was the newest one, still holding the highest genetic diversity. Genetic differences were lowest between ponds that were 100-200 m apart, and confirmed other studies by genetic differentiation being affected by topography and vegetation cover. Newts prefer to move in moist areas with forest cover, avoiding gravel roads and open areas. There was little interchange between the populations, and significant FST values except between those with a distance of <200 m.