| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan lærere kan tilrettelegge for den gode norskfaglige begynneropplæringen. Den viser til både nasjonal og internasjonal forskning som forteller noe om hva undervisningen bør inneholde dersom den skal kunne ansees for å være suksessfull, ved at elevene utvikler gode langsiktige leseferdigheter. Oppgaven ser forskning i sammenheng med de nye norskfaglige intensjonene som kommer med fagfornyelsen i 2020. Elevene skal fra da få en norskundervisning som sikrer dem forståelse og progresjon. I tillegg skal lærere legge opp til en undervisning som både er utforskende, nysgjerrighetsskapende og eksperimenterende.
Sentralt i denne masteroppgaven står fire fagartikler. Disse analyseres i lys av det sosiokulturelle læringssynet som den nye overordnede delen av læreplanen er sterkt forankret i. Fokuset i analysene vil være lærernes forståelse av deres egne roller i undervisningen, deres forståelse av elevene, læring og prioritering av faglig innhold i begynneropplæringen. Hovedkildene i masteroppgaven er artiklene til Hagtvet et al. (2011), Rygg (2016), Snow og Matthews (2016) og Solheim, Frijters, Lundetræ og Uppstad (2018).
Artikkelanalysen vil vise at lærere generelt har god forståelse for deres egne og elevenes roller i undervisningen, men at det ligger et forbedringspotensial i deres forståelse for læring og prioriteringer av faglig innhold i den norskfaglige begynneropplæringen. Denne masteroppgaven vil vise at ordforråd er den største faglige drivkraften til en langsiktig vellykket leseutvikling og at det er viktig med muntlighet i undervisningen. Den viser videre at funksjonell bokstavlæring og språklig bevissthet er med på å danne et sikkert og godt grunnlag for den første leseopplæringen. | nb_NO |
