Orrfuglens (Lyrurus tetrix) og storfuglens (Tetrao urogallus) habitatbruk i moderne kulturskog

Abstract

Det moderne bestandsskogbruket har formet det meste av skogstrukturen vi har i dag. Mange arter med leveområder i skogen er tilknyttet bestemte suksesjonstrinn. Skogshøns (Tetraonidae) i den boreale barskogen i Fennoskandia har noe overlappende habitater, men med preferanser for ulike suksesjonstrinn der artene gjennom året finner mat, beskyttelse, passende sted for leik og hekking, samt omgivelser som passer størrelse og oppførsel. Tidligere studier har vist hvordan suksesjon i skog etter brann eller hogst fordeler forekomst av orrfugl (Lyrurus tetrix) og storfugl (Tetrao urogallus), med orrfugl i ung skog og storfugl i eldre. Målet med denne oppgaven var å se om dette fortsatt stemmer under dagens skogbruk. Ved å sammenligne skogen der orrfugl og storfugl er observert under takst i august i 7 ulike områder fra 2008-2018, ønsket jeg å se på forskjeller i habitatbruk mellom artene. Resultatene er basert på observasjoner av 548 orrfugl og 220 storfugl. Det viste seg at storfugl brukte litt eldre skog enn orrfugl. Forskjellen var imidlertid bare gjennomsnittlig 7,2 år. Jeg fant ingen forskjell mellom artene i skogbestandsstørrelse (daa), dominerende treslag og bonitet. Alder og bonitet på skogbestand kunne forklare forekomst av orrfugl og storfugl. Ved økende alder og bonitet sank sannsynligheten for forekomst av orrfugl, mens det for storfugl var motsatt. Dominerende treslag og størrelse på skogbestand (daa) kunne ikke forklare forekomst av orrfugl og storfugl. Forskjellene mellom orrfugl og storfugl var mindre sammenlignet med andre studier. Dette kan skyldes en sammenfallende sommerdiett, samt mindre gammel skog som følge av bestandsskogbruket. Ut fra takseringene i august ser det ut til at orrfugl er bedre tilpasset kulturskog, men at også storfugl er i stand til å klare seg ved moderne skogbruk hvor skogen blir hogd lenge før den når sin maksimale mulige alder.

The modern stand forestry has defined the forest structure we have today. A lot of the species that have natural habitat in the forest are related to different successional stages. Forest grouse (Tetraonidae) in the boreal forest in Fennoscandia overlaps in terms of habitat, but with different preferences for successional stages where they find the preferred food, protection, lekking habitat and surroundings that fits size and behaviour. Former studies show how forest succession after forest fires or clear-cutting distributes occurrence of black grouse (Lyrurus tetrix) and capercaillie (Tetrao urogallus). Black grouse like younger forest, while capercaillie like older forest. The target for this thesis is to investigate if this still stands under today’s forestry. I wanted to investigate if differences in habitat use by comparing the forest that the black grouse and capercaillie are observed in during yearly censuses (august) during 2008-2018. The results are based on observations from 548 black grouse and 220 capercaillie. Capercaillie used slightly older forest than the black grouse. The difference was 7,2 years. I found no difference between the species for stand-size, dominating tree species and site quality. Age and site quality for the forest stand explained occurrence of black grouse and capercaillie. The probability of occurrence for black grouse decreased with increasing age and site quality, and vice-versa for capercaillie. Dominating tree species and area size for the forest stand could not explain the occurrence of black grouse and capercaillie. The differences between black grouse and capercaillie was less compared to other studies. This may come from similar diet during summer and less old forest available as a result of modern forestry. As of the censuses done every year it seems that black grouse are better adapted to culture forest. Capercaillie also seems to adapt fairly good to modern forestry where the forests are cut down a long time before it reaches its maximum age.