Påvirker grensekontrollen på Oslo lufthavn politiets øvrige prioriteringer? Kommersiell samferdselspolitikk i møte med offentlig myndighetsutøvelse

Abstract

Offentlig tjenesteyting i stort skjer i møtet mellom de oppgaver som skal håndteres og de ressurser som stilles til rådighet. Norsk politi har ansvaret for grensekontrollen, både på vegne av nasjonalstaten, men også på bakgrunn av de forpliktelsene Norge har som håndhever av en Schengen-yttergrense. Politiets budsjetter gis i form av rammetildelinger fra Justis- og beredskapsdepartementet over statsbudsjettet. De økonomiske rammene som gis utløper fra de prioriteringer og avveininger bevilgende myndigheter gjør i sin forvaltning av begrensede offentlige ressurser. Avinor AS på sin side har, som eier av Oslo Lufthavn, satt seg strategiske og ambisiøse mål for en sterk trafikkvekst over lufthavnen. Avinor AS er heleid av staten ved Samferdselsdepartementet og disponerer betydelige økonomiske ressurser og har stor frihet til å benytte disse i sitt samfunnsoppdrag. Økt trafikk gir økt behov for grensekontroll, men erfaringene har vist manglende koordinering mellom lufthavnens trafikkvekst og politiets ressurser. En effektiv grensekontroll med god kvalitet er imidlertid en betingelse for økt trafikkvekst over Oslo lufthavn. På denne bakgrunn har vi formulert følgende problemstilling: «Påvirker grensekontrollen på Oslo lufthavn politiets øvrige prioriteringer? Kommersiell samferdselspolitikk i møte med offentlig myndighetsutøvelse» Vår ambisjon, gjennom dokumentstudier og dybdeintervjuer, har vært å vise hvordan beslutninger og prosesser legger til rette for økt passasjervekst med påfølgende økt ressursbehov for politiet. Dette er således ingen ressursrapport, men vi retter søkelyset på hvordan Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer dette seg imellom, samt hvordan dette koordineres internt i politiet. Vår forskning viser at samferdselssektoren, innenfor problemstillingens tema, fremstår som et sterkt segment med stor gjennomslagskraft for egne mål. Samtidig er sektoren gjenstand for sterk fragmentering ved opprettelse av Avinor AS. Vi viser videre at justissektoren i vår sammenheng har sterke fragmenterte trekk, hvilket synes å være egnet til å svekke sektoren i møte med samferdselssektoren på denne arenaen. Vi viser også at sektorene preges av ulik finansiering, og at dette kan skape ulike institusjonelle logikker. Vi peker på årsaker til dette, samt hvordan dette bidrar til å gi koordineringsutfordringer. Forskningen vår har også vist hvordan internasjonale endringer kan være et element som påvirker finansieringen og slik sett også koordineringsarbeidet.

Engelsk sammendrag (abstract) Public service in general takes place in the intersection between the tasks at hand and the resources available. The Norwegian police are responsible for border control, on behalf of the Norwegian state and the country’s obligations as an enforcement on the periphery of the Schengen area. The Ministry of Justice and Public Security allocates funds through the National Budget. This economical directive is the outcome of priorities and trade-offs in managing limited public resources. On the other hand, Avinor AS, the owner of Oslo Airport, has set out both strategic and ambitious goals for a rapid growth in air traffic. Further, Avinor AS is owned by The Ministry of Transport and Communications,and is granted considerable financial resources and great freedom of use in handling this public mission. Increased traffic increases the need for border control, but previous experiences has shown a lack of coordination between the airport’s traffic growth and police’s resources. However, efficient and high-quality border control is a condition for increased traffic growth at Oslo Airport. On that account we will in this thesis address the issue: “Does the border control at Oslo Airport affect the police’s other priorities? Commercial transport and communication politics meets public authority ” Through document studies and in-depth interviews, we try to highlight how decisions and processes facilitate an increase in passengers and subsequently an increased need for resources in the police. This thesis is not a resource report, but one focusing on how the Ministry of Transport and Communications and the Ministry of Justice and Public Security coordinate and manage resources, and eventually how this is coordinated internally within the police. Our research reveals great determination and vigor in the transport department, within the boundaries of our topic, but also that the department is subject to large scale fragmentation in the creation of Avinor AS. The justice department however seems even more fragmented, resulting in the justice department being the weak part in its interaction with the transport department in this relation. We also reveal that the two sectors are affected through a difference in funding, resulting in different institutional logics and challenges in the collaboration between the two sectors. Further, we emphasize how international changes can affect the funding and therefore the collaboration between the two sectors.