Livsmestring i skolen

Abstract

Norsk: Formålet med denne oppgaven er å få lærere og rektorers meninger og erfaringer om hva de vektlegger for å fremme livsmestring hos elevene. Samtidig setter jeg blikket mot de nye læreplanene som kommer inn i skolene fra høsten 2020, der folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer det skal arbeides med i alle fag. Jeg ønsket å få skolenes tanker om dette og hvordan det kan komme til å endre måten de jobber på. Utgangspunktet er følgende problemstilling: Hva vektlegger skolen for å fremme livsmestring hos elevene? I tillegg har jeg benyttet meg av følgende forskningsspørsmål for ytterligere å belyse problemstillingen: 1, Hvordan erfarer lærere og rektorer arbeidet med livsmestring i skolen? 2, Vil innføring av begrepet livsmestring endre måten de jobber på? Denne studien er kvalitativ, der det er gjennomført fire individuelle halvstrukturerte intervjuer med to lærere og to rektorer. Datamaterialet bygger på en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Funnene blir analysert i lys av oppgavens teoretiske ramme og drøftet i kapittel 5. Teorien som blir lagt vekt på er Bandura sin teori om forventning om mestring, Honneth sin teori om anerkjennelse, relasjoner samt teori om skolen som en arena. Funnene fra datamaterialet viser at informantene ser på relasjoner, anerkjennelse, mestring, trygghet og selvfølelse som viktig i arbeidet med å fremme elevenes livsmestring. Dette er faktorer som informantene mener alle barn og unge bør oppleve og erfare. Informantene stiller seg positivt til at livsmestring kommer inn som nytt tverrfaglig tema. Funn viser at skolene bør jobbe for å skape en samarbeidskultur for læring og utvikling, der det jobbes for å skape en felles forståelse i organisasjonen. På den måten blir arbeidet med innføringen av nye planer enklere for alle og skolene jobber mot samme mål. I tillegg til dette er skolene avhengige av en tydelig og klar ledelse. Om de nye endringene ville endre måten de jobbet på var det delte meninger om, tre av informantene opplyste om at de håpet og trodde at det kom til å gjøre det, men at de var usikre på i hvilken grad. En av informantene mente at det ikke ville endre seg, dette ble begrunnet med at den skolen hadde i mange år jobbet for å fremme elevenes livsmestring. De skulle likevel sette seg godt inn i læreplanverket for å drøfte om det var noe de burde gjøre annerledes.

English: The purpose of this study is to obtain educators`opinions and experiences about which factors contribute to fostering of life skills among pupils. Additionally, the study focuses on the new curricula that will be introduct in autumn 2020, in which public health and life skills are one of three interdisciplinary topics to included in all school subjects. I wanted to investigate educators`perspectives on this and how it might change their approach. To study this elements I look at answering the following questions: What do the educators consider in fostering life skills? I have used the following research questions to further investigate the the issue: 1, How do the teachers and prinsipals experience the work with life skills in school? 2, Will the introduction of the concept of life skills change the way they work? This is a qualitative study of four individual semi-structured interviews with two teachers and two principals. The collected data is analysed and discussed using a phenomenological and hermeneutic approach with the theoretical framework presented in chapter 2 as the background. The theoretical framework is based on Banduras self-efficacy theory, Honneths theory of recognition, relationships as well as theory of school as an arena. The findings from the data show that the informants consider relationships, recognition, coping, security and self-esteem as contributing factors in fostering pupil`s life skills. These are factors that the informants believe all children and young people should experience. The informants share a positive outlook on life skills as a new interdisciplinary topic. Findings show that schools should work to create a culture of collaboration for learning and development, where work is being done to create a common understanding in the organization. In this way, the work on introducing new plans is easier for everyone and the schools work towards the same goal. In addition to this, the schools are dependent on a clear leadership to show the way. The findings show differing opinions on whether the latest reform would change their approach; three of the informants indicated that they hoped and believed this would be the case, but they were unsure to what degree. One of the informants believed that the reform would not change their approach, justified by an already existing school culture for fostering life skills. They would, however, discuss whether their approach might change in light of the latest reform.