Show simple item record

dc.contributor.authorBakkeby, Inger
dc.date.accessioned2020-02-06T14:12:15Z
dc.date.available2020-02-06T14:12:15Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2640084
dc.descriptionMastergradsoppgave i sosialfaglig arbeid med barn og unge, Høgskolen i Innlandet, 2019nb_NO
dc.description.abstractNorsk sammendrag: Når utdanning er en av de viktigste ressursene vi som samfunn kan gi til de unge, må vi passe på så alle barn og unge får delta. Vi ser ikke ut til å ha lykkes helt med det når vi bare klarer å få 40% av barnevernsbarna gjennom et videregående skoleløp (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). Det er stor interesse og engasjement både politisk og blant fagfolk for å hjelpe barnevernsbarn til en bedre skolegang. Flere politikkere har engasjert seg og løftet problemstillingen om dårlige skoleresultater og liten gjennomføring av videregående skole for barn som får hjelp fra barneverntjenestene. Etter nedslående funn fra ulike undersøkelser og forskningsprosjekter er det bevilget penger fra Regjeringen. Det er satt inn flere systematiske tiltak og laget nye rutiner for å heve kompetansen (Kunnskapsdepartementet, 2019). Selv med mye kunnskap om emnet og veiledning til både institusjoner og skoler, kan det se ut til at vi fortsatt ikke lykkes i å heve skoleresultatene, senke fravær og frafall fra skole for barn som får hjelp fra barnevernet. Det er til enhver tid rundt 10% av barnebefolkningen i Norge som mottar tiltak fra barneverntjenestene. Av de igjen er det ca. 60% som ikke kommer seg gjennom et videregående skoleløp. Det å klare, eller ikke klare å fullføre videregående skole har stor betydning for hvordan de unge får det som voksne. Det ser ut til at det er en stor risiko for at de barna som ikke mestrer skole vil slite med dårlig psykisk helse, og få problemer med å komme seg ut i jobb som voksne (Bufdir, 2016). Den største risikoen er det for barn som bor på barneverninstitusjoner. Vi vet at det å sette inn tiltak tidlig, jobbe systematisk på flere arenaer og ha holdninger som fremmer skoledeltakelse er noen elementer som har stor betydning. (Bakken, 2016). Derfor er det ekstra viktig å jobbe systematisk og godt med barn som bor på barneverninstitusjoner, og jobbe med våre holdninger for å fremme skole for de barna. Da det vil få betydning både for det enkelte individ og for samfunnet. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er ingen enkel løsning å endre dette. I mitt prosjekt har jeg sett på frafall fra videregående og finner ikke vesentlige endringer fra tidligere funn. Det som kommer frem i mitt datamateriale samsvarer godt med tidligere forsking, selv om det i mellomtiden har blitt satt inn mange ulike tiltak. Blant mine informatør som bor på barneverninstitusjon er resultater at to av åtte informanter gikk på videregående skole i prosjektperioden, og ei hadde fullført videregående tidligere. Tre av åtte tilsvarer omtrent 40 %, som er det samme resultatet som kom frem i brukerundersøkelsen i 2016 (Bufdir, 2016). Min studie viser få positive endringer for denne gruppen flere år etter at 6 regjeringen og direktoratet har satt inn tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet og kunnskapen til de som jobber med barn og unge. Det kan derfor se ut til at vi fortsatt har arbeid å gjøre for å bedre skole for barn som bor på barneverninstitusjoner. Et av de funnene jeg vil trekke frem er hvordan et godt skolemiljø kan se ut til å fremme trivsel og læring, men også motvirke frafall og øke sjansen til å fullføre videregående. Det var påfallende at det kun var en av åtte som ikke hadde opplevd å bli mobbet på skolen. Hun var den eneste av informantene som hadde klart å fullføre studiespesialisering på videregående skole innen normert tid rett etter grunnskolen. Det er flere måter å se og forstå sosialt godt miljø eller mobbing på, og derfor også ulike måter å møte de involverte på. Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering av de unge i skolen. Nyere perspektiver innen mobbing se det i et folkehelseperspektiv, hvor mobbing blir sett på som sammensatte sosiale prosesser, der voksne må ta et større ansvar og lage gode sosiale miljøer. Tidligere så en på mobbing der atferds, aggresjon, makt og tid var sentrale faktorer (Lund, Helgestad, Kovac, 2017). Det å ha bevissthet rundt dette når en skal tilrettelegge skoletilbud til barnevernsbarn og andre barna kan ha stor betydning for hvor en setter inn ressursene, og hva en kan få til for å bedre barnas sosiale kompetanse og skolemiljøet rundt den enkelte elev. Prosjektet består av intervjuer av tre ulike grupper. Disse gruppene er ungdommer som bor på barneverninstitusjoner, sosiallærere på videregående skole, og skolekontakter på institusjonene. Det har dukket opp flere interessante funn, men et av de vil jeg trekke frem da det ikke samsvarer med tidligere forskning. Tidligere forskning viser at barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner i stor grad har undervisning utenfor klasserommet og utenfor skolen. Gjennom intervjuene med både ungdommene, skolekontaktene og sosiallæreren var dette så minimalt og over så korte perioder at det ikke kan kalles et problem. Den siste store undersøkelsen som ser på undervisning utenfor klasserommet var i 2012 (Riksrevisjonen, 2012). Siden jeg har intervjuet både ungdommer, skolekontakter og sosiallærere som til sammen blir ganske mange i forhold til populasjon, så kan det se ut til at det er en endring i hvordan en tenker og vurdere tilrettelegging for barn i skolen som bor på barneverninstitusjoner. Tidligere studier viser at barnevernsbarn ofte blir tatt ut av klassen for undervisning, men i mitt prosjekt har barna tilpasset undervisning i klassen og på skolen i stor grad. Det å se på temaet gjennom det kulturpsykologiske utviklingsperspektivet og brukerperspektivet hvor ungdommene er med som egen aktør i sitt eget liv, vil gjenspeiles i 7 oppgaven. Ved å sette ord på hvordan ungdommene kan være delaktige med sin kunnskap og sin historie, samtidig som hjelperne kommer inn og veileder og tilrettelegger med kunnskap og gode holdninger vil bli sett nærmere på. Etter undersøkelsen vurderer jeg at det fortsatt er et stort potensialt for å heve kunnskapen på området og gjøre en større innsats for å hjelpe unge som bor på barneverninstitusjoner til å lykkes på skolen. Det å se barnet som et subjekt som har utviklingsmuligheter til et godt liv, selv om de har levd i vanskelige livssituasjoner tidligere, kan være en god innfallsvinkel. Dette er barn som ofte har klart seg bra på tross av oppvekstmiljøet de har levd i, og er kanskje sterkere enn mange andre barna. Det blir viktig og se på de som ressurssterke og tenke at dette er barn som vil få til det meste bare de har gode folk rundt seg som heier de frem. Vi må fortsette å jobbe med holdninger og være bevist på hvor viktig skole er for akkurat denne gruppen barn. Det er viktig å ikke se på barna som sårbare individer som har andre behov enn barn flest. Samarbeid er ofte en nøkkel i sosialt arbeid, der vi sammen kan lytte til ungdommen og gjøre en innsats som skaper en forskjell. Klarer vi å hjelpe noen få vil det ha betydning for individet, men også for samfunnet både sosialt og økonomisk.nb_NO
dc.description.abstractEngelsk sammendrag (abstract): When education is one of the most important resources that we can give young people, we must take care to ensure that all children and young people can participate. We have not succeeded entirely when we only manage to get 40% of welfare children through a high school education (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). There is a great interest and commitment, both politically and among professionals, to help children in care to achieve a better schooling. Several politicians have been involved in raising the issue of poor school results and little implementation of high school for children who receive help from child welfare services. After disappointing findings from various surveys and research projects, money has been granted from the government, several systematic measures have been implemented, and new routines have been created to increase competence (Kunnskapsdepartementet, 2019). Even with much knowledge of the subject and guidance for institutions and schools, it may seem that we fail in the goal of raising school results, lowering school absenteeism and dropout rates for children receiving child welfare assistance. There are around 10% of the child population in Norway who are receiving help from the child welfare services. Of those, about 60% do not get through high school. Completing, or failing to complete high school, is of great importance to how young people get it as adults. It turns out that there is a great risk that the children who do not master school will also struggle with poor mental health and have trouble getting work as an adult (Bufdir., 2016). The greatest risk is for children living in child welfare institutions. We know that putting in measures early, working systematically in multiple arenas and having attitudes that promote school attendance are some of the elements that are important and that are recommended (Bakken, 2016). Studies show us it is extremely important for the individual and the community that we work systematically with children living in child welfare institutions. But there are many factors that come into play, and there is no easy solution. In this project I have looked at dropouts from high school and cannot find significant changes from previous discoveries. What appears in my data material corresponds well with previous research. Among my informants who are living at a child welfare institution shows the results that 2 out of 8 informants attended high school during the project period, and one had completed high school before. Three out of eight is equivalent to 40%, which is the same result that emerged in the 2016 user survey. This study shows few positive changes for this group several years after the government and the Directorate have taken measures to strengthen both 9 the preventive work and the knowledge of those who are working with children and young people. Therefore, it may seem that we still have work to do to improve the school system for children living in child welfare institutions. One of the findings I want to highlight is how a good school environment can look to promote well-being and learning, but also counteract drop-out and increase the chance of completing high school. It was striking that she was one of eight who had not been bullied at school, and she was the only one of the informants who had managed to complete study specialization in high school at a normal time right after elementary school. There are several ways to see and understand socially good environment or bullying, and therefore also different ways to meet those involved. Bullying is one of the strongest indicators of non- inclusion of young people in school. Newer perspectives in bullying see it from a public health perspective, where bullying is seen as a complex social process, where adults must take greater responsibility and create good social environments. Previously, one looked at bullying where behavior, aggression, power and time were key factors (Lund, Helgestad & Kovac, 2017). Having this awareness when planning school provision for children in care can have a major impact on where to put the resources, and what one can do to improve children's social competence and the school environment around each student. The project consists of interviews of three different groups. These groups are young people living in child welfare institutions, social educators in upper secondary schools, and school contacts at the institutions. There are many findings through the interviews of the three groups I want to discuss. However, there is one finding that does not match previous studies, and that is that children and young people living in child welfare institutions have a great deal of teaching outside the classroom and outside the school. Through the interviews with both the teenager, the school contacts and the social teacher, this was so minimal and over such short periods that it cannot be called a problem. The last major survey looking at teaching outside the classroom was in 2012, by Riksrevisjonen. Since I have interviewed both young people, school contacts and social educators who together become quite a number in relation to population, it may seem that there is a change in how one thinks and assesses the arrangements for children in the school living at child welfare institutions. 10 Looking at the theme through the cultural-psychological development perspective in which young people participate as their own players in their own lives will be reflected in the thesis. To put into words how young people can be involved in their own knowledge and history, and how the helpers and mentors can guide and facilitating with knowledge and good attitudes will be looked at more closely. After the survey, I believe that there is still great potential to increase knowledge in the area and make greater efforts to help young people living in child welfare institutions when it comes to their relation to school. Seeing the child as a subject who has developmental opportunities for a good life, even though they have lived in difficult life situations in the past, can be a good approach. These are children who have often done well despite the growing up environment they have lived in, and perhaps they are stronger than many other children. It becomes important to look at the children as resourceful and think that they will succeed if they have good people around them who cheer them up. We must continue to work with attitudes and be aware of how important school is to this group of children, and not look at them as vulnerable individuals who have special needs. Collaboration is a key when it comes to social work. Together we can listen to the youth and try to create a difference that will be of great importance to some. If we can help a few, it will not only matter to the individual himself, but also have an impact on society both socially and financially.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandetnb_NO
dc.subjectsosialt arbeidnb_NO
dc.subjectbarnevernnb_NO
dc.subjectvideregående skolenb_NO
dc.subjectskolegangnb_NO
dc.subjectbarnevernsbarnnb_NO
dc.titleSkole og barnevern - barns deltakelse i eget livnb_NO
dc.title.alternativeSchool and child welfare - children's participation in their own livesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360nb_NO
dc.source.pagenumber93nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record