Beiteavling og effekt av beiting for høstrug, italiensk raigras og blanding av disse 560 moh. sør i Trøndelag

Abstract

Vårsådd høstrug og italiensk raigras til ettårig beite for melkekyr i fjellbygder, er et område hvor det i dag finnes lite kunnskap om avlingspotensiale og fôrkvalitet. Samtidig diskuteres det blant enkelte, hvorvidt en pussing tidlig i veksten av ettårig beitegras har en positiv effekt på den totale avlingsmengden gjennom sesongen. Problemstillingene i bacheloroppgaven går ut på hvor god avling og kvalitet man kan få av høstrug i renbestand, italiensk raigras i renbestand og disse to grasartene i blanding 560 m.o.h. sør i Trøndelag, og om det vil være fordelaktig for beiteavlinga å pusse graset før man slipper dyra på beite. For å undersøke dette, ble det i 2019 anlagt et forsøksfelt 560 m.o.h på Lånksætra i Rennebu kommune, sør i Trøndelag. Forsøket ble gjennomført etter en kombinasjon av randomisert blokkforsøk og split-plot-forsøk. Det ble gjennomført tre gjentak av de tre ulike beitegrasene med behandlingen pussa/beita første gang (6 ledd). I alt var det 18 forsøksruter som ble målt ved fem beitedatoer fra 18. juli til og med 31. august. Relevant litteratur er brukt som grunnlag for diskusjon, og til sammenlikning med resultatene av forsøket, blir også et forsøk, utført i 2016 i Gol, av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, beskrevet i oppgava. I resultatet av forsøket på Lånksætra, 560 m.o.h., sør i Trøndelag, hadde blandinga av italiensk raigras og høstrug høyest totalavling med 552 kg/TS (607 FEm/daa), høstrug i ren bestand hadde nest høyest totalavling med 472 kg TS/daa (519 FEm/daa), og det italienske raigraset hadde dårligst totalavling med bare 403 kg. TS/daa (443 FEm/daa). Fôrenhetskonsentrasjonen var på omtrent 1 FEm pr. kg tørrstoff, både for de to grasartene i ren bestand og for blandinga. Proteininnholdet og fiberinnholdet var litt høyere for rugen enn for raigraset og blandinga. På Lånksætra, 560 m.o.h., sør i Trøndelag, var avlinga av høstrug og italiensk raigras i blanding, større enn ettårig raigras-avlinger normalt er på Lånksætra. Blandinga av italiensk raigras og høstrug gav mye beite midtsommers, i den perioden det ofte er problemer med for lite beitegras til melkekyrne på setra. Dette forsøket viste at man ved tørre jordforhold, med fordel kan slippe dyra rett på beitet uansett beitevekst (Italiensk raigras, høstrug eller blanding av dem). Dette på grunn av at man vil miste avlingen av første beiting dersom man pusser i stedet. Det ble ingen redusert vekst som følge av beiteskader ved første avbeiting i verken rugen, raigraset eller i blandinga, og en pussing hadde dermed ingen positiv effekt ved tørre forhold.

There is currently little knowledge of crop potential and feed quality of fall rye and Italian ryegrass as pasture for dairy cattle in highland ranges. At the same time there is also a discussion going on between some farmers, on whether or not an early mowing of annual pasture has a positive effect on the total amount of feed. The research question of this bachelor’s thesis are concerned with the pasture crop and quality of unadulterated Italian ryegrass, unadulterated fall rye and a mixture of these used in grazing 560 meters above sea-level in the southern Trøndelag, and whether it will be advantageous for the pasture crop to mow the grass early instead of letting the cattle graze right away. To answer the research question an experimental field was created in 2019 560 meters above sea level at Lånksætra in Rennebu in southern Trøndelag. This experimental field was based on a combination of a randomized block design and a split-plot design, where the effect of mowing, due to crop yield, on the three pasture-grasses was investigated. The grass in 18 areas (3x3 meters) was weighed at five dates of grazing between July 18 and August 31. I compared my results to the result of an experimental field in Gol (Hallingdal) in 2016 by Norsk Landbruksrådgiving (Nlr) Østafjells. In the result of the experiment at Lånksætra, in southern Trøndelag, the mixture of Italian ryegrass and fall rye, had the largest crop yield, giving a crop yield of 5520 kg DM/ha (39 054 MJ/ha). The fall rye gave a crop yield of 4720 kg DM/ha (33 394 MJ/ha), and the Italian ryegrass gave a crop yield of 4030 kg DM/ha (28 5012 MJ/ha). The energy concentration per kg dry matter was about 7.075 MJ, for both the unadulterated pasture-grasses and the mixture. The rye had slightly more protein and less fiber content than the mixture and the ryegrass. The mixture of fall rye and Italian ryegrass at Lånksætra 560 meter above sealevel in southern Trøndelag, gave a larger crop than a normal annual ryegrass crop at Lånksætra gives. The mixture of Italian ryegrass and fall rye had a large crop yield early and the pasture was ready around midsummer when it is usually challenging to get enough feed at Lånksætra. This field experiment showed that if the soil is dry, it is better to let the cattle graze form the start, than mow it first, regardless of type of grass (Italian ryegrass, fall rye or a mixture of them). This is because you will lose the amount of feed that is mowed, and, thus, gain a smaller total crop yield. Neither was there any crop reduction due to pasture damage in the first grazing, either in the ryegrass, the rye or the mixture.