Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGran, Lillian
dc.date.accessioned2020-09-17T12:16:01Z
dc.date.available2020-09-17T12:16:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8380-195-8
dc.identifier.isbn978-82-8380-196-5
dc.identifier.issn2535-7433
dc.identifier.issn2535-7441
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2678281
dc.descriptionArtikkel 2 er ikke med i den digitale avhandlingen, på grunn av manglende tillatelse fra forlaget. Den kan leses i det aktuelle tidsskriftet (Norsk pedagogisk tidsskrift), eller i den trykte avhandlingen.
dc.description.abstractAvhandlingens overordnede hensikt er å bidra til en større forståelse av hvordan barn og unges identitetsutvikling endres av digitaliseringen i skolen. Studiens fokus er derfor på lærernes dannelsesmandat og vektlegger spesielt utvikling av elevenes selvstendige tenkning og kritiske refleksjon (Kunnskapsdepartementet, 1998, 2017d). Jeg ønsker å rette søkelyset mot hva som skjer når skolene introduserer digitale verktøy i undervisningen og hvordan dette utfordrer arbeidet med elevenes dannelsesprosesser. Jeg er særlig interessert i å drøfte elevenes rolle i dette arbeidet med tanke på at de er beskrevet som digitalt innfødte (Prensky, 2001, 2012), og hvordan dette endrer forutsetningene for elevenes læring. Med denne avhandlingen ønsker jeg derfor å bidra med kunnskap om hvordan skolen kan forstå digital dannelse og hvordan dette bidrar til endringer i identitetsarbeidet med elevene. De empiriske undersøkelsene er gjort ut ifra tre ulike metodiske innfallsvinkler i (1) innholdsanalyse av dokumenter og diskusjon av kompetanse og dannelsesbegrepet, (2) litteraturgjennomgang på digital dannelse og (3) kvalitative intervjuer med elever og lærere. Funnene fra de tre innfallsvinklene er formidlet i studiens fire artikler (Gran, 2016, 2018, 2019; Gran, Petterson, & Mølstad, 2019). Teoretisk er studien basert på dannelsesteori (Klafki, 2001a), samtidig som demokratiforståelsen er inspirert av Dewey (2008). Vitenskapsteoretisk er avhandlingen forankret i en hermeneutisk tilnærming (Gadamer & Holm-Hansen, 2012). Avhandlingen henter også støtte fra et fenomenologisk perspektiv. Dette bidrar til å gi en forståelse av praksisen rundt digital dannelse (Alvesson & Sköldberg, 2008). I min studie er det lærere og elever sammen med forskningstekster og dokumenter som utgjør det empiriske grunnlaget for forståelsen av fenomenet digital dannelse. Funnene som er gjort i artikkelen 3 viser at lærerne forflytter en del av det digitale dannelsesoppdraget til de foresatte og søker tilflukt bak at de digitale handlingene elevene kan bli involvert i foregår utenfor skoletiden. Med andre ord indikerer de overordnede funnene et gap mellom elevenes og lærernes forståelse av bruk av IKT og dannelse, noe som viser til utfordringer i både identitets- og demokratiarbeid i skolen.en_US
dc.description.abstractAbstract: The thesis` overall purpose is to contribute with an understanding of how children and youths´ identity work is changing in conjunction with the digitalization of the school. The focus of the study is on the teachers Bildung mandate and emphasizes the development of the students` independent thinking and critical reflection (Kunnskapsdepartementet, 1998, 2017d). In this study I focus on what happens when schools are introduced to digital tools in the teaching and how this challenges the identity work with the students. I discuss the student role in this work considering that they are described as digital natives (Prensky, 2001, 2012) and how this changes the conditions for the students´learning. Whith this thesis I contribute with knowledge on how the school can understand digital Bildung and how this changes the identiy work with the students. The empirical studies are conducted with three different approaches in (1) contentanalysis of coduments and discussion of the Comptence and Bildung concepts, (2) a literature review on digital Bildung and (3) qualitative interviews with students and teachers. The three aproaches are expressed in the study´s four articles (Gran, 2016, 2018, 2019; Gran, Petterson & Mølstad, 2019b). Theoretically the study is based on Bildung theory (Klafki, 2001a), while the understanding of Democracy is inspired by Dewey (2008). The thesis is based on an hermeneutic approach (Gadamer & Holm-Hansen, 2012). In addition, the study leans on a phenomenological understanding of science. This contributes to an understanding on the practice around digital Bildung (Alvesson & Sköldberg, 2008). The empirical basis in my study of digital Bildung is from teachers and students together with research and documents. The findings show that teachers transfer a part of the digital Bildungmandate to the parents of the students and seek comfort in the digital actions of the students mostly being outside of school hours. The study indicates a gap between students and teachers in their understanding of information technology and digital Bildung, revealing challenges in identity development and democratic work in schools.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Innlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesPh.d.-avhandling i barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling;16
dc.relation.ispartofseriesPhD Thesis in Child and Youth Participation and Competence Development;16
dc.subjectDigitaliseringen_US
dc.subjectDigital dannelseen_US
dc.subjectIdentitetsarbeiden_US
dc.subjectDigitalisering i skolenen_US
dc.titleDigital dannelse: en kvalitativ studie av digitalisering og identitetsarbeid i skolenen_US
dc.title.alternativeDigital Bildung: an investigation of the Identity work in school and the use of ICTen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.source.pagenumber223en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel