Fra forskning til praksis TID kursholderkurset - en prosessevaluering av spredning og implementering av en evidensbasert intervensjon

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: TID (Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens) representerer en evidensbasert biopsykososial tilnærming til APSD. Et hovedspørsmål ved evidensbaserte intervensjoner er hvordan man oppnår en enkel, effektiv og bærekraftig spredning og implementering i større skala. Mål: Å utføre en prosessevaluering basert på RE-AIM-rammeverket (Rekkevidde, Effektivitet, Adopsjon, Implementering, Vedlikehold) av spredning og implementering av TID ved bruk av kursholderkurs-konseptet. Problemstilling og forskningsspørsmål: Hva er kursdeltakernes erfaringer etter kursholderkurset i TID for spredning og implementering av modellen? I hvor stor grad oppnås spredning og implementering av TID ved hjelp av TID kursholderkurset? Hvilke faktorer fremmer og hvilke faktorer hemmer spredning og implementering av TID? Metoder: Vi brukte en utforskende deskriptivt design med Mixed Methods. Kursholderkurs-konseptet besto av et todagers kurs og en tilgang til et interaktivt nettsted for registrerte sykepleiere eller andre helsepersonell med et tilsvarende utdanningsnivå (kursdeltakere). Kursdeltakerne ble deretter oppfordret til å gjennomføre TID basiskurs for de ansatte i avdelingen/institusjonen deres (f.eks. Sykehjem). RE-AIM-dimensjonene ble undersøkt med spørreskjemaer til de 87 deltakerne på de tre første TID-kursholderkursene, 6 og 12 måneder etter gjennomføring av disse kursene. For ytterligere vurderinger og erfaringer ved sprednings- og implementeringsprosessen, analyserte vi skrevne narrative rapporter fra deltakerne hvor de svarte på syv åpne spørsmål etter å ha fullført sitt første TID-basiskurs. 8 Resultater: Et eller flere TID-basiskurs ble gjennomført av 53% av deltakerne på kursholderkurs for 1374 ansatte i 13 av 18 fylker i Norge innen ett år etter kursholderkursene. Det er 47 avdelinger/institusjoner som sier at de fremdeles bruker TID innen ett år etter KHK. Analysene av de 24 rapportene som ble levert, viste at de viktigste temaene for spredning av TID var en grundig opplæringsprogram og en enkel tilgang til opplæringslæringsmateriell. Man må ha en plan for bruk av TID ved avdelingen/institusjonen. Implementeringsprosessen handlet om at personalet ser den klinisk nytten av TID, en engasjert og tilstedeværende ledelse inkludert avdelingslederen og interne TID-administratorer. Mangel på tid, begrenset økonomi og manglende interesse fra ledelse ved avdelingen/institusjonen var de viktigste hindringene for både spredning og implementering. Konklusjon: Effektiv formidling og implementering av komplekse intervensjoner kan oppnås ved å bruke kursholderkurs-tilnærmingen.

Abstract: Background: TIME (Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms) represents an evidence-based biopsychosocial approach towards NPS. One main issue regarding evidence-based interventions is how to obtain a simple, effective, and sustainable dissemination and implementation at a larger scale. Objectives: To perform a process evaluation based on the RE-AIM framework (Reach, Effectiveness, Adoption, Implementation and Maintenance) of the dissemination and implementation of TIME using the train the trainer concept. Aim and research questions: What are the participants' experiences after the train the trainer in TIME course for the dissemination and implementation of the model? To what extent is the dissemination and implementation of TIME achieved through the train the trainer in TIME courses? Which factors promote and which factors inhibit the dissemination and implementation of TIME? Methods: We used an exploratory descriptive design with mixed methods. The train the trainer concept consisted of a two-day course and an access to an interactive website for registered nurses or other health care workers with an equivalent educational level (trainers). The trainers were then encouraged to conduct TIME basic courses for the staff in their organisations (e.g. nursing homes). The RE-AIM dimensions were explored by questionnaires to the 87 participants of the first three TIME train the trainer courses 6 and 12 months after the completion of these courses. To further assess these dimensions and the facilitators and barriers to the dissemination and implementation process, we analysed written narrative reports from the participants answering seven open-ended questions after the completion of their first TIME basic course in their organisation. 10 Results One or more TIME basic courses were conducted by 53 % of the trainers for 1374 staff members in 13 of 18 counties in Norway within 6 to 12 months after their train the trainer courses. 47 departments/institutions say they still use TIME within one year of the train the trainer course. The analyses of the 24 reports delivered, showed that the main facilitators for the dissemination of TIME was a thorough training program and a simple access to educational material. A plan to implement TIME is important. The implementation process was facilitated by a conceived clinical usefulness in the staff of TIME and an engaged and present leadership including the leading ward nurse and internal implementation champions. Lack of time, limited finances and lack of interest from management at the wards/institution were the main barriers for both dissemination and implementation. Conclusion Effective dissemination and implementation of complex interventions can be achieved by using the train the trainer concept.